Vi må være stolte av det vi har

Fremtidstro og optimisme kommer ofte som resultat av politisk vilje og satsing, men det avhenger også av alle oss som bor og lever i distriktet. Jeg synes vi blir stadig flinkere til å markedsføre det vi har å tilby både innenlands og utenlands. Samtidig spør jeg meg om vi klarer å skape en egen identitet og stolthetsfølelse blant oss som bor her.

Snakker vi med barna våre om at Peer Gynt er «en virkelig person der har levd i Gudbrandsdalen»? Forteller vi de samme barna om de fantastiske opplevelsene mange av oss hadde de kalde februardagene på Lillehammer i 1994?

De fleste av oss vet at Kristinspelet arrangeres på Sel hvert år, men jeg tror ikke like mange gudbrandsdøler kjenner til historien om Kristin Lavransdatter og hennes Erlend. Vi spiser Gudbrandsdalsost uten å vite at Anne Hov fant opp rauosten på Solbråsetra i Sør-Fron.

For en del år siden hadde jeg besøk av en mann fra Tsjekkia på kontoret mitt. På veggen hang det en kalender med et bilde fra Rondane. Gjesten min kunne fortelle nøyaktig hvor bildet var tatt, for han hadde feriert i Rondane et par år tidligere. Selv hadde jeg ingen anelse om hvor bildet var tatt, men jeg skjønte at han hadde full oversikt. Det var flaut men samtidig en tankevekker.

Vi har mye å være stolte av i Gudbrandsdalen, og vi må bli flinkere til å fremsnakke oss selv. Så kan man spørre seg hva stolthet og identitet har med fremtidstro og optimisme å gjøre.

Mange undrer seg over hvorfor ungdommen ikke flytter tilbake til distriktet etter endt utdanning på tross av attraktive arbeidsplasser. Jeg mener at stolthet og identitet kan føre til økt tilflytting. Samtidig tror jeg at stolthet og identitet gjør oss til mer bevisste forbrukere. Vi bør være de første til å benytte oss av det vi selv har å tilby.

I sommer ble sydenturen erstattet av ulike fotturer i fjellheimen for vår del. Da kunne vi til gjengjeld unne oss å spise på restaurant hver dag uten det minste snev av dårlig samvittighet. Å innta middagen i Lom sentrum med Lomseggen i bakgrunnen kan absolutt måle seg med havutsikt på Gran Canaria. Særlig er det hyggelig å kunne fortelle turfølgets yngste deltaker at vi var på toppen av akkurat det fjellet for bare et par timer siden.

Selv om hensikten med å prioritere fjell foran strand ikke primært var å støtte opp om lokale virksomheter, så føltes det samtidig bra å tenke på at man har lagt igjen en litt større andel av feriepengene i lokalmiljøet dette året. Som forbrukere har vi makt til å påvirke utviklingen i distriktene. Dersom vi alle tenker oss om én gang ekstra idet vi er i ferd med å taste inn kortnummeret på eBay eller Wish så kan det bety mye for lokalt næringsliv.

Identitet og stolthet mener jeg kan bidra til at flere velger lokale alternativer i de tilfellene hvor disse eksisterer. Dette gjelder både ved kjøp av varer og tjenester. Økt omsetning lokalt kan føre til flere arbeidsplasser, og flere arbeidsplasser kan igjen bidra til optimisme og fremtidstro i distriktet vårt.

Det er liv laga i Gudbrandsdalen, men vi må alle ta ansvar for at utviklingen skal gå i positiv retning. Som bevisste forbrukere må vi støtte opp om lokale virksomheter. Samtidig må vi fortelle barna våre hvorfor man skal være stolt av å kunne presentere seg som gudbrandsdøl.