LIV LAGA - utvikling i distriktet Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For fjorten år siden skreiv en 16-åring fra Otta sitt først avisinnlegg om heimplassen og framtida. Da var jeg utfordret av GD til å være med på skrivestafett for ungdom.
I dag er jeg fylkesordfører i Oppland, og hjertet banker fortsatt like hardt for Gudbrandsdalen.
Gudbrandsdalen er utvilsomt liv laga. For å lykkes må vi bruke kreftene på det som gir vekst og nye arbeidsplasser. Vi må finne X-faktorer. Det gir grunnlag for bosetting, og at tjenester kan bevares og utvikles. Samarbeid er nøkkelen til suksess.
Vi skal være enda tøffere til å vise fram det vi har å by på. Dagsavisen skreiv 5. juli at Gudbrandsdalen har et av Norges fineste kulturlandskap, og anbefalte å ta en «kul tur» på Gudbrandsdalsvegen. Dalen vår er landets hovedpulsåre, og flere av dem som reiser gjennom bør stoppe, sanse og oppleve.
Grunnmuren vår er et levende landbruk. Som perler på ei snor kan vi varte opp med lokalmat av beste kvalitet. Noen av merkevarene som gir god gjenklang er Brimi, Annis, Bakeriet, Avdem og Gudbrandsdalsmat.
På nyåret deltok jeg på Grüne Woche i Berlin, der Fjell Norge for første gang hadde stand. Et høydepunkt var å sjå at Heidal ysteri vart krona med Spesialitet-merke.
Vi byr ikke bare på opplevelser innen mat, men også kultur. Gudbrandsdalen er vertskap for å oppleve Peer, Kristin, Rondaståk, Litteraturfestival, Countryen, Dansefestival og mye mer.
Kultur er lim mellom mennesker. Tusenvis av mennesker reiser heim med et smil om munnen etter en innholdsrik sommer, og de kommer tilbake for å stå på ski om vinteren.
Internasjonalt er det stor interesse for klima, og vi er det perfekte stedet for å fordype seg i det. Vi har egen klimalab på skolen. Klimaparken er et direkte møte med breene som smelter og at klimaet endres.
Og Lågen er valgt ut i et internasjonalt forskningsprosjektet om å forebygge og begrense skadeomfanget av flom og ras, med ramme på 100 millioner kroner. Det setter oss på kartet, og kan ha stor betydning for både innbyggere og lokalt næringsliv.
Folk skaper aktivitet. I tillegg til oss som bor her, så er vi suverene på deltidsinnbyggere. Gudbrandsdalen har mange ressurssterke og stolte ambassadører, som bruker mye tid i dalen til tross for at de har annen adresse.
Vi burde få flere av dem til å investere og satse her. Næring og hytter bør og skal gå hånd i hånd, og vi må bidra til helårsaktivitet i reiselivet.
Det er i ferd med å vokse fram en infrastruktur med huber og arbeidsfellesskap, som både er bra for lokalt næringsliv og for deltidsinnbyggere. Skåppå går foran, et anna fyrtårn er Beta i Vågå med Torill i spissen, og rett før sommeren fikk jeg åpne det nye innovasjonssenteret i Ringebu. Dette er virkelig spennende miljøer for folk å jobbe i.
I vår deltok jeg på næringslivets dag på Rudi. For første gang opplevde jeg å være en av de eldre på programmet.
Næringslivet sjøl løftet fram en ny generasjon, med spennende navn som Amund Grytting, Nina Bakås, Live Brimi, Mari Arnøygard Wedum og Marius Røed Sveipe. De briljerte, og det gir framtidstro!
I innlegget for fjorten år siden skreiv jeg at mange av oss kribla etter å komme ut og få nye impulser, men at forhåpentligvis mange ville komme tilbake hit vi har røtter. Vi må framover gi både mine jevnaldrende og nye generasjoner en grunn til å komme tilbake og velge Gudbrandsdalen som sin base.
Vi må se og utnytte mulighetene. Et sterkere samarbeid i Gudbrandsdalen er helt avgjørende. Nå er det oppretta et felles Gudbrandsdalsting, bestående av de tolv ordførerne og fylkesordfører.
Det er en god start. Vi må sammen fortsette å bygge opp under og forsterke vår sterkeste merkevare, nemlig Gudbrandsdalen.