Gå til sidens hovedinnhold

Et overdramatisk verdensbilde?

Herman Rønningen

Lillehammer

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag blir vi eksponert for en enorm informasjonsstrøm, med nyheter fra hele verden i massemedier, sosiale medier og TV til enhver tid. Mediene dekker ulike hendelser, ofte nyheter som involverer krig, konflikter, naturkatastrofer og diverse” sensasjonsnyheter”. Dette appellerer sterkt til våre evolusjonære instinkter (eks. Generaliseringsinstinktet) og fanger raskt vår oppmerksomhet og interesse. Sånn sett er det svært forståelig at massemediene, som lider av nedbemanninger og færre abonnenter som følge av digitalisering og sosiale medier, bruker tid og ressurser på å dekke enkeltstående kriser som selger godt.

Senest i sommer kunne vi daglig følge grotte-dramaet i Thailand, som åpenbart engasjerte og appellerte til empatien vår. For all del, det er ikke feil å rapportere fra krigssoner og katastrofeområder. Det er for øvrig også positivt at mange engasjerer seg i andres nød og lidelser. Problemet er at mediedekningen blir veldig ensidig og personfokusert. Eksempelvis ble det ikke rapportert om at antallet som omkommer i naturkatastrofer er redusert til under halvparten de siste hundre årene. Lignende hendelser dukker stadig opp i massemedier og sosiale medier. Dette kan gi inntrykk av at verden blir farligere, flere dør i krig og konflikt og ekstrem fattigdom fortsatt er like utbredt som for 50 år siden.

I den nylig utgitte boka” Factfulness”, skrevet av den avdøde professoren i internasjonal helse, Hans Rosling, kalles dette” et overdramatisk verdensbilde”. Rosling karakteriserer det overdramatiske verdensbilde som et verdensbilde styrt av faktafeil om helt grunnleggende globale trender og forhold.

Eksempelvis viser professoren til at den ekstreme fattigdommen på verdensbasis er nesten halvert de siste 50 årene. I dag lever de aller fleste (ca. 75 prosent) i såkalte middelinntektsland, og kun 9 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Dessuten er for eksempel så mange som 88 prosent av ettåringer vaksinert i dag og ca. 80 prosent av verdens befolkning har tilgang på elektrisitet. Dette betyr at det blir upresist å dele verden inn i u-land og i-land, når sannheten er at størstedelen av verdens befolkning lever midt imellom.

 I strømmen av nyheter og informasjon er store deler fokusert på enkeltstående kriser og katastrofer. Massemediene bør bli mer objektive samt søke fakta om globale trender og forhold. Dette kan bidra til at folk flest, politikere, næringslivsledere og andre beslutningstakere utvikler et mer faktabasert og korrekt verdensbilde.