Derfor bremser vi i E6-saken

De naturverdiene som vi som politikere er pålagt å beskytte mister gjennom vegutbyggingen sitt vern. Her er en fossekall avbildet i Lågendeltaet.

De naturverdiene som vi som politikere er pålagt å beskytte mister gjennom vegutbyggingen sitt vern. Her er en fossekall avbildet i Lågendeltaet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

leserinnnlegg 

Beslutningen om å legge en ny firefeltsvei til Lillehammer er en omfattende, viktig og alvorlig sak. Mange blir berørt og mange har blitt hørt, men naturreservatet fremstår som den store taperen.

Østsidetraseet var med i første gangs høring, men da som en enkel skissering. I den runden ble det ikke gått i dybden på konsekvenser, verken for øst- eller vestsida. Det som er gjort av konsekvensutredninger for Lågendeltaet, som på langt nær er nok i en sak av denne størrelsesordenen, viser at vest-alternativet er en svært uheldig løsning for et ferskvannsreservat, som er livsgrunnlaget for flere sårbare arter. Summen av inngrepene i deltaet og vassdraget rundt vil medføre store forstyrrelser for habitat og dyreliv som har dette som sitt livsgrunnlag.

Køene som ble målt på utfartsdagene denne påsken her på Lillehammer var på det verste 6–7 min kø.

Både utbygging av veien og bruken av den vil påvirke allerede sårbare arter. Vi snakker om komplekse økosystemer, som politikere generelt ikke har kompetanse om. Og nettopp derfor burde konsekvensutredninger for dette området hatt en langt høyere prioritering enn vi har sett.

Begrunnelsen for vegbehovet er trafikksikkerhet og fremkommelighet. Firefeltsvei med fartsgrense på 110 km/t er ikke og vil aldri bli et trafikksikkerhetstiltak. Midtsperrer som følger med nye veier er trafikksikkerhetstiltak og kan ofte monteres på eksisterende veier. Fremkommelighet er et vesentlig større problem andre steder i landet, for eksempel en helt vanlig dag i Oslo eller på vestlandet. Køene som ble målt på utfartsdagene denne påsken her på Lillehammer var på det verste 6–7 min kø. Det er mindre enn køene i Oslo på en helt vanlig arbeidsdag.

At vi i dag har en samferdselsminister som ønsker å bli husket for sin overivrige og ukritiske vegutbygging, i en tid da alle andre planer og strategier handler om å redusere bilbruk, kan ikke være god nok grunn til at politikere på Lillehammer ikke skal i vareta verneverdige områder. Det er vår plikt.

De naturverdiene som vi som politikere er pålagt å beskytte mister gjennom vegutbyggingen sitt vern og ord som effektivitet, økt turisme og pris har ikke blitt satt opp mot de ikke-økonomiske verdiene slik en god planprosess krever. Norge har forpliktet seg til å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2020. Vedtaket, slik det nå er klart til å fattes, bryter med denne forpliktelsen. Veien over deltaet krever dispensasjon fra Fylkesmannen og en slik dispensasjon bryter med verneforskriftens formål.

At vi i dag har en samferdselsminister som ønsker å bli husket for sin overivrige og ukritiske vegutbygging, i en tid da alle andre planer og strategier handler om å redusere bilbruk, kan ikke være god nok grunn til at politikere på Lillehammer ikke skal i vareta verneverdige områder. Det er vår plikt.

Flere innspill i den andre høringsrunden viser at saken har mangelfulle opplysninger om konsekvenser for Lågenreservatet. Uten en grundig konsekvensutredning kan ingen si at det kommer til å gå bra for dette habitatet. MDG ber om at dette tas på langt større alvor enn det som er vist hittil. Med så store inngrep burde en i mye større grad forsøkt å finne andre alternativ. Derfor ønsker MDG at saken utsettes og at det igangsettes en tredjegangs høring med en grundig konsekvensutredning av østside-alternativet og at vi slik kan finne en bedre løsning til å ivareta de verdier vi er pålagt å verne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags