Om vindkraft i Gudbrandsdalen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

leserinnlegg

I GD 4. august, hadde Trygve Bjark innlegget «Vindkraft i Gudbrandsdalen» om trusselen for vindkraftutbygging i Gudbrandsdalen. Slik utbygging vil få alvorlige konsekvenser for viktige næringer i lokalsamfunnene. I tillegg kommer alvorlige naturinngrep, store utslipp av CO2 og alvorlige konsekvenser for fauna og flora.

Klima og arbeidsplasser er sentralt ved årets stortingsvalg, men formuleringene i partiprogrammer og polemikk er «runde» og lite konkrete. Det eneste som er håndfast, er at storparten av kraftoverskuddet vårt og den nye fornybare krafta som skal produseres, skal eksporteres via kabler til Europa – som vi strømkunder skal betale – som råvare i god norsk «bananrepublikk-tradisjon» ...

Når det gjelder arbeidsplasser, må ikke «de nye» rasere de eksisterende og utelukke videre utvikling av disse for all overskuelig framtid.

Oppland er landets største hyttefylke som iflg. SSB hadde 46.845 hytter i 2013. Antallet har sikkert økt betraktelig på 4 år. Godt hytteliv, naturopplevelser, friluftsliv, jakt og fiske er grunnlaget for dette.

Ferdsel ved vindkraftverk er på eget ansvar – og er sterkt begrenset pga. sikkerhetsavstander på 400m eller mer. Erfaringer fra Sverige viser at elg unnviker vindkraftverk. Og hvilken jeger vil sitte på post i/ved et støyende vindkraftverk – med refleksblink og skyggekast?

Turistnæringen blomstrer i Innlandet. Men turistene kommer ikke for å se og høre på vindturbiner, men for å oppleve stillhet og ferdsel i natur som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Men dette «produktet» kan ikke «produseres», bare bevares. Det koster ikke annet enn relevante beslutninger fra myndighetene.

«Grønne arbeidsplasser» må være viktigere enn svart energi – som vindkraft på land i Norge beviselig er. Naturbaserte opplevelser påstås å kunne gi ca. 80.000 arbeidsplasser innen 2025. Men disse arbeidsplassene er ikke «hitech» med behov for ingeniører som har mistet sine i olje- og gassnæringen, men disse bør vel også telle?

Oppland har svært mange reiselivs- og turistbedrifter og noen gardshoteller som alle bør ha meget gode utviklingsmuligheter om forutsetningene ikke ødelegges.

I en fersk rapport påpeker Forskningsrådet at en samfunnsutvikling som tar vare på klima og miljø må bygge på kunnskap i bred forstand. Videre at en grønn omstilling ikke er mulig uten en bærekraftig bruk av naturen. Men er det bærekraftig å rasere verdifull natur for kraftproduksjon som Norge ikke er avhengig av? Vindkraft vil beviselig vil føre til økte utslipp – samtidig som den iflg. en rekke professorer er samfunnsøkonomisk forkastelig.

Landskapet i Gudbrandsdal og Gausdal omfatter fjellområder i nord og mer eller mindre sammenhengende langstrakte nord-sørgående åser ned til Lillehammer. Dette landskapet ble skapt av den siste istida for ca. 10.000 år sia. På toppene av åsene er andre «etterlatenskaper» etter istida tjern og myrer. Dette landskapet representerer også noen av de siste restene av Europas siste villmarkspregede områder. At dette kan bli definert som «egnede vindkraftområder» – for kortsiktig – og i prinsippet overflødig kraftproduksjon er galskap.

Raskiftet vindkraftverk (som GE refererte til i lukket møte med kommunestyret i Nord-Fron 14. juni) med sine 31 turbiner beslaglegger 27 km2 areal, svært mye i myrområder – er representativt for de aktuelle vindkraftområdene i Oppland. Det betyr at minst 10 vindkraftverk kan bli bygd. De vil i fall beslaglegge over 300 km2 natur og inkludere ca. 300 km veier med gjennomsnitt bredde på minst 10 m + grøfter og fyllinger. Møteplasser, massetak, monteringsplasser mellomlagringsplasser for utstyr og komponenter og ikke minst atkomstveier i bratt terreng nevnes ikke bransjen. Det skremmer oss og burde skremme de fleste andre også.

«Den grønne bløffen» i DN 19. juni av professor ved NTNU Handelshøyskolen, Jon Olaf Olaussen, understreker at vi må bruke pengene på miljøtiltakene som gir mest miljøeffekt per krone. 

Myr og boreale torvområder er Norges «regnskog». Aller beste effekt må derfor være å lovfeste vern av myr. Det vil være helt gratis! En trenger ikke være professor eller økonom for å forstå at finansiering av andre tiltak må være sløsing med ressurser.

«Bare TWh teller» – postulerte forhenværende OED-minister Tord Lien (FrP). Nåværende OED-minister, Terje Søviknes, har videreført dette enda mer hensynsløst enn sin forgjenger. Dette minner mistenkelig om planøkonomi. Det er vel ikke én av Frps sentrale kjepphester? Men politikere flest er jo en uforutsigbar «rase» så alt er mulig når en er overordnet alle lover og regler som gjelder alle andre bransjer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags