Leve heiagjengen

Positivt: - Gjennom Hub LHMR har vi fått et miljø som av 98 % oppfattes godt og riktig for dem som ønsker å starte opp egen virksomhet, skriver næringssjefen.

Positivt: - Gjennom Hub LHMR har vi fått et miljø som av 98 % oppfattes godt og riktig for dem som ønsker å starte opp egen virksomhet, skriver næringssjefen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Først og fremst er det på sin plass å advare om at denne kronikken inneholder fakta som kan ødelegge for dem som henter livsglede fra å klage over hvor dårlig det står til med næringsutviklingen på Lillehammer.

DEL

debattForundringen er til tider stor over mange lillehamringers behov for å snakke ned næringslivet og utviklingsarbeidet som foregår i sin egen by. Vi kan alle være enig om at det hele tiden er mye som kan forbedres, og det jobber vi også for, men premissene mange legger til grunn for sin generelle negativitet er ofte feil.

Faktum er at de fleste måleparametere tilsier at Lillehammer har et næringsliv som er svært velfungerende, som opplever god vekst og som skaper arbeidsplasser. Det er verdt å se litt nærmere på noen av disse parameterne.

Sysselsettingsvekst

Nylig har det vært flere Facebook-diskusjoner der utgangspunktet har vært at alle arbeidsplasser, både private og offentlige, forsvant til Hamar. Det er mulig å finne et par eksempler fra nyere tid der dette er tilfellet, eksempelvis regionkontoret til politiet. Men ser vi på de overordnede tallene, peker de i en helt annen retning.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for antall sysselsatte i en norsk kommune, både de som jobber i privat og offentlig sektor. Siden Hamar er en by som på mange måter ligner på Lillehammer, sammenligner jeg her med «Innlandets urbane hjerte».

Fra 2008 til i dag har antallet sysselsatte som jobber i Lillehammer økt med 808 personer eller 5,0 %. Tilsvarende tall for Hamar er 391 personer eller 2,1 %.

Ser vi kun på de tre siste årene, fra 2013 til 2016, peker de på en trend som er enda klarere. I denne perioden er antall sysselsatte i Hamar redusert med 64 (-0,3 %), mens antall sysselsatte i Lillehammer har økt med 608 (3,7 %). Økningen i Lillehammer fordeler seg relativt likt på privat og offentlig sektor, med noe større økning i privat sektor. Så ingen grunn til å mene at ikke Lillehammers næringsliv er i positiv utvikling.

Gaseller

Gasellebedrifter er kort fortalt bedrifter som har opplevd sterk vekst over en fireårsperiode og samtidig klart å tjene penger. Fram til 2013 var denne kåringen i regi av Dagens Næringsliv dyster lesing med Lillehammer-øyne. Siden 2014 har derimot Lillehammer vært gaselle-byen rundt Mjøsa, og også ligget over landsgjennomsnittet når det gjelder gasellebedrifter.

Ser vi på 2016 isolert sett viser gasellelistene at Lillehammer hadde 18 gasellebedrifter, Ringsaker 14, Hamar 13 og Gjøvik 12. Antallet gaseller i Lillehammer har ikke vært så høyt siden prefinanskriseåret 2008. I tillegg skiller Lillehammer seg ut positivt ved at det er flere relativt store bedrifter på listen, slik som Aqua Pharma og GK Rør.

Nå har vi foreløpig ingen samlet oversikt over omsetningsvekst i kommunens bedrifter for 2016, men basert på de tallene som er sluppet er det all mulig grunn til å tro at statistikken også for 2016 vil vise en rivende utvikling. Blant annet kunne Gausdal Landhandleri nylig vise til en vekst på 23 %!

Ser vi på samlet omsetningsutvikling for alle kommunens bedrifter viser den en omsetningsøkning på 11 % fra 2015 til 2016. I tallene vi sitter på, som strekker seg tilbake til 2008, har veksten aldri tidligere vært over 8 %. Om et par måneder vil vi ha fasiten for hvordan utviklingen var i 2016.

Forbedringer framover

La oss i hvert fall være enige om at fakta ikke gir noen grunn til å svartmale situasjonen. Så kan vi også være enige om at det er rom for forbedring på flere områder.

Lillehammer har en utfordrende situasjon når det gjelder næringsareal. Selv om næringsutviklingsarbeidet er organisert regionalt, og vi dermed kan tilby muligheter i også Øyer og Gausdal over interessenter, ser vi at mangelen på næringsareal i noen tilfeller er et hinder for både ekspansjon og nyetablering.

Et samlet politisk miljø på Lillehammer har allerede åpnet opp for Lillehammer kommunale eiendomsselskap skal bli en aktiv næringseiendomsutvikler, og jeg oppfatter at det er stor politisk vilje til å bruke den pågående revisjon av kommuneplanens arealdel til å få på plass nye næringsarealer som bidrag til ytterligere næringsutvikling.

Godt og riktig

Gjennom Hub LHMR har vi fått et miljø som av 98 % oppfattes godt og riktig for dem som ønsker å starte opp egen virksomhet, men vi skal fortsatt jobbe med at næringsutviklingsapparatet fremstår helhetlig utad. Her er særlig Lillehammer-regionen Vekst, Skåppå Kunnskapspark og Innovasjon Norge viktige.

Sist, men ikke minst, ønsker vi oss en størst mulig heiagjeng. For byens gründere. For byens bedriftseiere. For byens handelsstand. For byens innovative industrimiljøer. Og resten av næringslivet som leverer varene. Enten du er en del av denne heiagjengen eller innerst inne ønsker å bli det, vil vi anbefale de arrangementer og sosiale møtearenaer som er etablert med mål om å stimulere til videre vekst i regionen, enten det er næringsseminarer, den månedlige Hub. Pub eller gründerdagene i oktober.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags