Det har i år gått 50 år siden opprettelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark i Gausdal Vestfjell. Dette var blant de første verneområdene i Norge, og den var lenge landets minste nasjonalpark med ni kvadratkilometer. I anledning av femtiårsjubileet for nasjonalpark i dette fjellområdet, er det tid for et historisk tilbakeblikk.

Fra Ormtjernkampen til Langsua

Ormtjernkampen ble innlemmet i en betydelig større nasjonalpark opprettet i 2011; Langsua nasjonalpark. Sammen med seks tilgrensende naturreservater og fire landskapsvernområder, utgjør dette ca. 1000 km med verneområder i Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner. Selve nasjonalparken er på 537 km.

Nasjonalparker på verdensbasis

Mange land var tidlig i gang med å verne natur og opprette nasjonalparker. I USA ble Yosemite, en dal med elv, skog og omkransende fjell, fredet i 1864. I samme land ble Yellowstone opprettet som verdens første nasjonalpark i 1872. Sverige blant de første land i Europa som i 1909 opprettet nasjonalparker. En av grunnene til opprettelsen av Sonfjället nasjonalpark for mer enn hundre år siden, var å gi en restbestand av brunbjørn et friområde uten jakt. Dette har vedvart fram til i dag.

Tidlig naturvern i Norge og Oppland

Tidlige tanker om naturvern var tilstede i Norge i de første årene på 1900-tallet. På 1700- og 1800-tallet hadde fredning vært knyttet til enkelte pattedyrarter, slik som bever og elg, og som hadde vært utsatt for hard etterstrebelse. Allerede i 1905 ble det gjort «Foranstaltninger til at verne om de sjeldne Plantearter ved Fjeldsstuerne paa Dovrefjeld», og endelig fredning ble innført i 1911. Naturfredningsloven trådte i kraft i 1910 og som åpnet for å frede naturområder i Norge «hvis bevarelse vil være av vitenskapelig eller historisk betydning». I hele landet ble det gjennomført fredning men oftest på små arealer. I Oppland ble det fredet ei tregruppe i Koloen Statsallmenning i Nord-Fron i 1907 og snaut hundre mål med gammel furuskog i Blessumkalvkveen i Vågå i 1918. Fokstumyra ble fredet som landets første fuglefredningsområde i 1923. I 1930 ble et stort område ved Helin i Vang i Valdres fredet av hensyn til sjeldne plantearter og især urvalmue.   

Ormtjernkampens far – Haakon Lie

Forstmannen og forfatteren Haakon Lie ble ansatt som statens skogforvalter for Sør-Gudbrandsdal i 1923. Lie framstår tidlig som naturverner, noe som vises i mange av bøkene han skrev. I boken «Mennesket og trærne» utgitt i 1923, kommer han inn på at fredning av natur har slått rot i nesten alle siviliserte land. I boka nevnes både Yellowstone og Yosemite, og Lie mente at også Norge burde ha råd til å frede et stort stykke urskog.

Det var i 1938 at det skulle blinkes i Gausdal Statsallmenning, og i jubileumsåret kan vi kanskje takke tilfeldighetene for at det var Haakon Lie som gikk med blinkeøksa. I de bratte liene nedunder Ormtjernkampen ble blinkeøksa lagt i sekken. Lie skrev ned tankene han gjorde seg i 1938; «Kan det verkeleg vere urskog her kring Ormtjernkampen? Urskog? Som er så sjeldsynt no her sør i landet?» Han sørget for at skogen ble bevart, og etter krigen ble vernetankene på nytt tatt opp.

Lov om naturvern av 1954 åpnet for å frede større sammenhengende områder, og Ormtjernkampen ble kort tid etter foreslått fredet. Både allmenningsstyret og fjellstyret i Gausdal sluttet opp om fredning av 4500 mål, og i 1956 besluttet Landbruksdepartementet en fredning av Ormtjernkampen Villmark.

En landsplan for nasjonalparker i Norge ble lagt fram av Statens naturvernråd i 1964, og i 1968 kom en utvidelse av Ormtjernkampen foruten at den fikk status som nasjonalpark. Dette ble den tredje nasjonalparken opprettet i Norge, etter Rondane og Børgefjell, og samtidig med Gutulia.

Vi kan i dag å minnes hva initiativtakeren Lie skrev tidlig på 1960-tallet; «Kva verd har då ei slik fredlyst villmark? Spursmålet skulle mest ikkje trenge svar. Kvar mann vil ha svaret i sin eigen hug når han veit kor fort det går mot den dagen då vi har lite eller inkje att av den opphavelege naturen, som dei fleste av oss kjenner ei underleg dragning imot». Lie var opptatt av at naturen har en verdi i seg selv og ikke bare som et instrument med nytteverdi for mennesker. 

Langsua nasjonalpark blir til

En ny naturvernlov i Norge trådte i kraft i 1970 med bestemmelser om nasjonalparker for første gang. Arbeidet med en ny landsplan for nasjonalparker ble påbegynt i 1982 og avsluttet i 1986. Planen ble vedtatt av Stortinget i 1992, og den inneholdt et ønske om utvidelse Ormtjernkampen nasjonalpark.

Fylkesmannen i Oppland startet i 2005 Verneplan Ormtjernkampen-Skaget, og syv år senere ble Langsua nasjonalpark opprettet med formål om å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Spesielle verneverdier er knyttet til myr og våtmark, gammel fjellbarskog, rik fjellbjørkeskog, rasmark/ur og støls-/setermiljø. Mange naturtyper er av nasjonal verdi, og de er viktige for mange sårbare arter slike som skjeggklokke, huldrestarr, finnmarkstarr, brunpudret taigafly, fjellmyrløper, myrhauk, dobbeltbekkasin og kongeørn.

Verneverdiene knyttet til støls-/setermiljø har utviklet seg gjennom generasjoners kulturpåvirkning og er fortsatt avhengig av ekstensivt slått- og beitebruk for å bli opprettholdt.

Vi trenger banebrytere

Ofte har enkeltpersoner vært initiativtakere for vern av natur. Engasjement for naturvern har blitt uttrykt gjennom alt fra bildende kunst, diktning og skjønnlitteratur. Engasjement finner vi også hos frivillige i lag og organisasjoner, lokal forvaltning og fagpersoner innen geologi, botanikk eller zoologi. En av disse var Haakon Lie, og i jubileumsåret rettes en stor takk til han og alle andre som har fulgt i hans fotspor.