"Når Oslo-baserte eiere bruker rettsvesenet for å hindre utøvelse av gamle rettigheter - da er det gått så langt at det ligger nære å vurdere bruk av ekspropieringsinstituttet"

NY STYRELEDER i GUDBRANDSDAL ENERGI: Denne uken ble Bjarne Slapgard valgt som ny styreleder i Gudbrandsdal Energi, og sluttet dermed som administrerende direktør i selskapet. Arkivfoto

NY STYRELEDER i GUDBRANDSDAL ENERGI: Denne uken ble Bjarne Slapgard valgt som ny styreleder i Gudbrandsdal Energi, og sluttet dermed som administrerende direktør i selskapet. Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

debatt 

Fjellområdene i alle kommunene i Gudbrandsdalen har hatt vital betydning for folk, næring og bosetting. Det var ikke tilfeldig at i store deler av dalen ble fjellbygdene bosatt først, fordi det viktigste næringsgrunnlaget var i fjellet gjennom rike muligheter for fangst.

Etter at bosettingsmønsteret ble basert på gardsbruk, ble fjellområdene vitale som beiteområder. Beite, jakt og fiske har siden vikingetida og fram til våre dager vært avgjørende for livsgrunnlaget for folk særlig i fjellbygdene våre.

Denne tørkesommeren viser med all tydelighet viktigheten av stor tilgang på gode fjellbeiter for jordbruksnæringa. Dette danner bakgrunnen for at mesteparten av høgfjellsområdene er organisert som almenninger, der bruksretten til beite, jakt og fiske er organisert som felleskapsgoder for jordbruksnæringa og lokalbefolkninga gjennom bygdealmenninger. Dette er godt oppblandet med store statsalmenninger, der allemannsretten er styrende i forvaltninga.

I Skåbufjellet har vi to store privateide eiendommer - Heimdalen og Øyangen, der bygdefolk og andre er utestengt fra å utøve jakt og fiske. Det ser også nå ut til at beiting i det 75.000 da store privateide fjellområdet i Nedre Heimdalen blir forsøkt stoppet gjennom nylig dom i tingretten. Uavhengig av denne dommen, strider dette kraftig mot alminnelig rettsoppfatning og syn på forvaltning av fjellområdene våre. Private grunneiere i bygdene våre går sammen om en organisert forvaltning av sine eiendommer, og med det gi adgang for almennheten til å kunne utøve jakt og fiske. Beiteretten har i alle tider vært sidestilt med eiendomsretten.

Den uforstand eierne i Heimdalen og på Øyangen utviser i sin holdning til disse eldgamle opparbeidede rettigheter, tilsier at det må bli en offentlig sak gjennom kommune/fylkesnivå og sørge for at disse fjelleiendommene for framtida forvaltes på samme måte som de øvrige arealene i dette fjellområdet.

Det er lite ønskelig å bruke tvang i slike saker, men når Oslo-baserte eiere av så store arealer bruker rettsvesenet for å hindre utøvelse av gamle rettigheter - da er det gått så langt at det ligger nære å vurdere bruk av ekspropieringsinstituttet.

Herved oppfordres Nord-Fron og Våga kommuner til å tak skikkelig tak i denne saken med de virkemidler som er nødvendig. Det er også avgjørende at Espedalen Bygdealmenning i sin rettsprosess får den nødvendige oppfølging både politisk og økonomisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags