Gå til sidens hovedinnhold

Tid for Norden 2.0

Artikkelen er over 3 år gammel

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norden er blant de mest kompetente, innovative og attraktive regioner i verden. Vår samlede økonomi rangerer blant verdens tolv største og er blant de mest integrerte. Vi er hverandres viktigste handels- og samarbeidspartnere. I dag. Men hva med i morgen?

Det større europeiske samarbeidet settes stadig på prøve. Den økonomiske veksten er ujevn. Gjeldsbyrden tynger ujevnt. I for mange land går formange unge uten arbeid. Migrasjonsutfordringene vedvarer. Forsvarssamarbeid uteblir.

Deler av Balkan forblir utenfor i Europa. Skal vi la det skje? Mens Storbritannia gjennom Brexit selv har valgt seg ut av EU. Hva skal de inn i? Og hva med Skottland?

Ketil Kjenseth  

Skottland er på mange vis veldig likt Norge og de nordiske landene. Med sine vel fem millioner innbyggere, samt fisk, landbruk og energi som viktige næringsveier og en utdannings- og helsesektor som nesten er likere de nordiske enn den britiske, er et tettere samarbeid med Skottland særlig interessent.

I 2017 har den norske regjeringen hatt formannskapet i Nordisk ministerråd. Nå tar Sverige over i 2018, mens Norge skal ha formannskapet i Nordisk råd. Mot 2030 og 2050 er ambisjonen at Norden skal vise vei gjennom effektivt regionalt klima- og miljøsamarbeid, og samtidig utvikle videre vår konkurransekraft, vekst og velferd.

Venstre roper et rungende ja til å gjøre et felles, grønt skifte i Norden. Vi står tydelig opp for et sterkere nordisk samarbeid om sikkerhet og forsvar i Norden. Og vi støtter helhjertet opp om mer samarbeid for å fremme helse og velferd til en nordisk befolkning på mer enn 26 millioner innbyggere. 

Nordisk trontaledebatt

Men det er ikke nok å rope hurra for noe som ble opprettet i 1952. Nordisk råd à la 2030 må være noe annet. Vi lar oss skremme av Russlands militære opprustning. Mens vi glemmer at de nordiske landenes forsvarsbudsjetter, sammen, er på samme nivå som Russland. Sammen kan vi være like sterke. Hvorfor sitter da ingen parlamentariske ledere i Stortinget i Nordisk råd?

Det er vårt potensielt viktigste organ for utenriks- og sikkerhetspolitikk. En årlig, nordisk «trontaledebatt» med statsministrene, forsvars- utenriksministrene og de parlamentariske lederne kan være en arena for å løfte det politiske samarbeidet ytterligere og heve statusen til Nordisk råd et nødvendig nivå opp.

Felles tema
Et felles nordisk tema for hvert år i alle de nordiske parlamentene kan også være et bidrag. Skal vi starte med forsvar, velferd eller energi? De siste to årene har hvert av de nordiske landene vedtatt hver sin energi- og klimamelding.

Finland satser på atomkraft, mens Sverige bygger den ned. Danmark satser på vind. Norge på vann. Bare Sverige og Norge har grønne sertifikater. Vi legger nesten ingen felles forskningsmidler i Nordic Energy Research. Like fult har vi et felles, nordisk energimarked. Faktisk en stor suksess. Men som nå utfordres av store mengder fornybar energi og teknologi fra Asia, men også USA og andre land i Europa med Tyskland i spissen. Hvordan skal vi sammen sikre en videre suksess?

Flere med på laget

I tillegg bør vi vurdere å gi regioner i de enkelte land et ansvar for en del av det nordiske samarbeidet. Vi trenger å tenke nytt om politisk deltakelse, men også om politisk ansvarliggjøring. Hva om nye Trøndelag, med NTNU i sin midte, får det norske «formannskapet» for innovasjon i Norden?

Eller om Innlandet får et særlig ansvar for cyberforsvar? På samme vis kan vi også tenke oss at SINTEF Raufoss får et ansvar innen materialteknologi. Det er ikke så mange slike miljøer i små land som de nordiske. Men hvis vi sammen løfter dem, kan de fortsatt gi oss konkurransekraft, velferd, arbeid – og til og med sikkerhet.   

Gjennom tettere samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon kan vi utvikle videre våre felles fortrinn og sikre en sentral plass for Norden i det globale grønne skiftet. Det er tid for et nordisk taktskifte.