Hvorfor har vi ikke lenger særlig verdiskapning i Norge?

AVVIKLER: I Utkant-Norge legges den ene bedriften etter den andre ned og gårdbrukerne vet snart ikke sin arme råd for hva de skal investere i, skriver innsenderen om regjeringens politikk.

AVVIKLER: I Utkant-Norge legges den ene bedriften etter den andre ned og gårdbrukerne vet snart ikke sin arme råd for hva de skal investere i, skriver innsenderen om regjeringens politikk. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Det en snart bare svensk næringsliv som får til noe i Norge. Selv gjør vi ikke stort annet enn å bore etter olje i takt med utflaggingen av norske hjørnesteinsbedrifter.

I vår trauste Norgeshistorie ligger det mye slit og strev til grunn. Idealister og initiativrike gründere strevet og etablerte i sin tid tiltak som de kunne noe om og trodde på, som de så som nyttig for samfunnet og sin egen økonomi, for derved å skape arbeidsplasser, næring og grobunn for andre som førte denne ”stafettpinnen” videre og var med på å videreutvikle det samfunnet vi i dag er så heldige å skumme fløten av.

Men det var den gangen – hva gjør vi dag og hva slags verdiskapning er det vi som innbyggere i landet av ”melk og honning” bidrar med? Svaret er faktisk ganske nedslående – svaret er ”nesten ingen ting”! For hva er det egentlig som skjer når vi får vite at en av ti norske bedrifter selges til utlandet?

Mye og mangt av offentlig eide selskaper og hjørnesteinsbedrifter er privatisert og solgt og har havnet på langt andre hender enn norske. I den forbindelse tok AP-nestleder Hadia Tajik i 2017 opp problemstillingen i Stortingets spørretime med følgende ordlyd:

– Salg av Statskog? Ikke leveringsplikt for fisk? Privatisering av utenlandskabler? Delprivatisering av Statkraft? Privatisere Avinor? Selge NSB, NRK og Bring? Salg av Flytoget? Dette er noen eksempler på regjeringen og regjeringspartiene sin iver etter å privatisere og selge Norge …

Hvor klokere fru Tajik ble etter spørsmålsrunden, sa artikkelen intet om – ei heller om utflaggingen av de øvrige nasjonalmonumentene som Freia, Kristiania Spikerverk, Vesterålen fiskebollefabrikk, Steen & Strøm, IT-giganten Frontica Business Solutions og flere divisjoner i Orkla og Elkem, som alle er dystre kapitler i dette manglende verdiskapningsuføret.

John Olav Egeland hever en advarende pekefinger i følgende utdrag fra artikkelen ”Norge på auksjon” i Dagbladet den 12. mai i fjor:

– Derfor har vi lovgivning og statlig eierskap som beskytter nasjonale nøkkelressurser som vannkraft, olje, skog og fisk. Men like viktig er å ha en eierklasse med aktiv tilknytning til nasjonalstaten, dens verdier og folk. Ikke noe fritt land kan bygges av politikere, byråkrater og organisasjoner. Når norske eiere selger til utenlandsk kapital, øker risikoen for at vi mister norsk beslutningsrett, innovasjon og forskning og dermed viktig teknologi. I neste omgang kan det svekke det industrielle økosystemet, dvs. nettverket av bl.a. produsenter, leverandører, fagarbeidere, fagforeninger, spesialister, forskere, skoler og kapitaleiere.

Egelands visdomsord falt nok på stengrunn – den 4. februar i år offentliggjorde man nemlig på ny en ”brannfakkel” i media, noe artikkelen ”Nei, til salg av Oslo Børs – navlestrengen til lokal verdiskapning”, så tydelig beviste.

Så hvorfor er det så akutt mangel på initiativ – ja, hvorfor er det ingen som lenger er interessert i verken å etablere eller beholde drivkraftig næring i dette landet? Stort sett det meste av den næringsvirksomheten som fungerer i Norge er svensk. Jeg kan nevne Ikea, Maxbo, Europris, Jula, Clas Ohlson, Biltema, Jysk, Hennes & Mauritz, Electrolux, Power, Mekonomen, Nordea Bank – listen er lang …

Det neste naturlige spørsmålet i rekken er selvsagt hvorfor svenske gründere er så mye flinkere til å få til næring innenfor våre landegrenser enn vi er selv?

På nettsiden til ”Shifter” intervjues den ”svensknorske” gründeren Anders Hamnes, som prøver å gi oss svaret med å begrunne hovedforskjellen med den norske arbeidsmoralen:

– Svenskene jobber generelt sett mer og tjener mindre enn oss nordmenn, hevder han. – Hele det politiske landskapet i Sverige er mer rødt, arbeiderkulturen sterkere og skattene på høye lønninger er mye høyere i Sverige. Det er generelt sett vanskeligere å bli rik og han mener at dette skaper større «sult» hos folk flest. Det gjør at man blir villig til å jobbe hardere og lengre. Sett fra et politisk ståsted er det faktisk smart å holde det brede laget av folket litt «nede». Det skal ikke være enkelt å bli rik, men det må være muligheter for dem som virkelig står på og gjør bra ting for samfunnet. Hestene jobber som kjent bedre når de er litt sultne og det er litt kaldere, konkluderer han.

Så da vet vi det! Men like fullt forsvinner fortsatt den ene bedriften etter den andre over på utenlandske hender. Den sittende regjeringen gjør sitt beste for at dette skal bli en realitet og det mangler jo bare at Helsevesenet, Forsvaret, Kystvakten, Tollvesenet og Politiet etter hvert også skal privatiseres, alt mens tafattheten og pengemangelen råder i et av verdens rikeste land.

I Utkant-Norge legges den ene bedriften etter den andre ned og gårdbrukerne vet snart ikke sin arme råd for hva de skal investere i, dyrke eller avle i forhold til EUs rigide og dårlig norsktilpassede regelver

Fiskerne risikerer å miste sine fiskekvoter på britisk side hvis britene gjennomfører Brexit, i tillegg til at EU beholder sine ”britiske” fiskekvoter på norsk side. Det siste nå er at butikkjedene landet over venter på såkalt ”massedød”, så da har vi en pekepinn for hva vi har å forholde oss til i nyåret …

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags