Mer til industri for å unngå at Norge de facto blir et sjeikdømme

INVESTERINGER: Det bør bli mer lønnsomt å plassere penger i investeringer i industriutvikling framfor i leilighetsbygg, mener innsenderen. Illustrasjonsfotoet er fra Hemsedal Skisenter.

INVESTERINGER: Det bør bli mer lønnsomt å plassere penger i investeringer i industriutvikling framfor i leilighetsbygg, mener innsenderen. Illustrasjonsfotoet er fra Hemsedal Skisenter. Foto:

Av
DEL

DEBATT
Handelsbalansen for varer
til Fastlands-Norge fortsetter sin forverring. Til og med november i år var den minus 234 mrd., mens den for hele fjoråret var 243 mrd. Et negativt resultat på nærmere 260 mrd. for 2018 er sannsynlig.

Industriinvesteringene er fortsatt langt lavere enn før finanskrisen da de lå på 30 mrd., nå varierer de rundt 22 mrd. kroner, mens oljeinvesteringene igjen er på vei opp. Samtidig faller vi raskt bakover i våre gamle paradegren, antall sysselsatte i befolkningen (15-74 år). Den er falt med over fire prosent fra toppen i 2008 med drøyt 71 prosent, og er nå på 67 prosent, med en ørliten vekst siste kvartal.

Denne lille økningen skjer i bygg og anlegg, tjenester og offentlig tjenesteyting – industrien er i null. Industriens andel av BNP i Norge er nå på rundt 7 prosent, ned fra 10 prosent ved årtusenskiftet. I EU ligger det på om lag 17 prosent, og der er målsettingen å få industriandelen opp på 20 prosent. Dessverre ser vi en løpende uthuling av økonomien utenfor petroleumssektoren, og vi er gått fra å være et industriland med olje, til et oljeland med industri.

Vi kan begynne med skattesystemet. Ved å trappe ned rentefradraget på 23 prosent som i dag gjør at alle kan ta opp 23 prosent høyere lån vil vi ta ned temperaturen i eiendomsmarkedet, inkludert fritidsboliger. Da vil andre investeringer, som industri bli mer aktuelt og vi kan ta ned dagens overinvestering i eiendomsmarkedet.

Rentefradraget er også mest fordelaktig for de med høye lån som blir motivert til å kjøpe mer eiendom for å være med på karusellen. I tillegg kan det innføres eierskapsbegrensninger på antall boliger i byene slik at store kapitaleiere må bruke penger i andre sektorer, og da vil antall kjøpere minske, samtidig som verdien av tomtene til bl.a. bynær industri vil falle.

Da vil gevinsten av avvikle slik industri bli mindre. Pengene som spares fra rentefradraget (ca. 25 mrd.) kan så brukes til å lette avgifter for folk flest, øke avskrivninger på investeringer og maskiner, senke skatten videre på arbeidende kapital og lette eiendomsskatt på nystartet næring. Å fjerne avgifter hjelper de med dårligst råd mest, fordi avgifter er de samme uavhengig av inntekt.

Det er lite langsiktig industrikapital i Fastlands-Norge og en industriell låneordning for å bygge større industrianlegg er nødvendig for å få risikokapital.

Denne, sammen med egenkapital og bidrag fra Fornybarfondet, bør da kan utløse støtte fra Enova til industriell fornying og nye industrianlegg. Reglene for Enova bør gjennomgås for å fremme norsk industriproduksjon.

De store pengene over statsbudsjettet som det virkelige er viktig å få god industrieffekt av, er knyttet til energiproduksjon, energiforsyning og samferdsel.

Oppsiktsvekkende nok satses på det på landvind, der vi verken har patentene, produksjonen eller kapitalen. I tillegg bygger det helt unødvendig ned norsk natur.

Til alt overmål trenger vi ikke kraften i landet heller. Havvind derimot, der vi har industrien, håndteringsbåtene og kapitalen (Equinor) må til Skottland for å utvikles. Dette er å skyte seg selv i foten, hvorfor ikke elektrifisere sokkelen med havvind fra en helnorsk verdikjede?

Samtidig skjer det en voldsom debatt om ferjefritt vestland, til tross for at vi har ledende miljøer på skipsbygging, automatisering og batteriproduksjon. Til en brøkdel av prisen for bruer og tunneler kan vi forbedre fjordkryssingene og utvikle norsk industri, som også er internasjonalt konkurransedyktig.

Ti år etter finanskrisen er det klart at Norge ikke er omstilt. Husholdningene forgjeldes fortsatt, de store samferdsel- og vindkraftsatsingene svekker handelsbalansen, og norske teknologiløsninger motarbeides i samferdsel- og energisektoren.

Men når underskuddet på handelsbalansen finansieres av oljeeksporten og underskuddet på statsbudsjettet dekkes av oljefondet må det kanskje bli slik? La oss få et mål om 10 prosent av BNP fra industri i 2025 – for å unngå at vi overtid blir et de facto sjeikdømme.

Chr. Anton Smedshaug

Daglig leder, Agri Analyse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags