Nordisk gjeldsfest truer handel også i norske bysentra

SENTRUMSHANDEL: Høy gjeld blant forbrukerne og mer netthandel utfordrer mange byers aktivitet i sentrum, skriver Chr. Anton Smedshaug

SENTRUMSHANDEL: Høy gjeld blant forbrukerne og mer netthandel utfordrer mange byers aktivitet i sentrum, skriver Chr. Anton Smedshaug Foto:

Av
DEL

DEBATT
I slutten av januar kom den nordiske banken Nordea ut med en oppsiktsvekkende gjennomgang av gjelden i de nordiske land. Dette kan tolkes som en advarsel om at Norge og Sverige også kan gå mot boligprisfall, slik danskene gjorde da finanskrisen slo inn, og forbruket stupte parallelt. Akkurat som «Festen i Vesten» har vært over en stund for vanlige folk i andre land, kan den være i ferd med å stagnere også for de to skandinaviske unntakslandene.

Sverige og Norge har ikke hatt et fall i boligprisene tilsvarende Danmark eller utflating tilsvarende Finland, men nå blinker varsellampene, ifølge Nordea. I både Norge og Sverige har boligprisene tredoblet seg bare i perioden 2000-2018, mens Finland og Danmark ligger vesentlig lavere med i underkant av dobling. For Danmarks del skyldes dette et sterkt fall fra 2008–12. Men ikke nok med det. Norge har den høyeste økning i gjeld i forhold til disponibel inntekt på 40 prosent fra 2005, mens svenskene har økt med 30 prosent. I Danmark derimot, har det i perioden ikke vært samlet gjeldsvekst, grunn sterk økning tidlig i perioden opp til 330 prosent, mens det nå har falt tilbake til 280 prosent. En slik reduksjon betyr også at forbruket i Danmark har falt med flere prosent i forhold til BNP. Så mens danskene nedbetaler gjeld, øker den hos nordmenn og svensker. Nordmenns gjeld i forhold til inntekt er om lag 240 prosent, og det jobbes hardt med å ta danskene igjen.

Gjeldsveksten i Norge og Sverige ligger nå på rundt 6 prosent i året, et godt stykke over Danmark på 2 prosent. Med en samlet gjeld på 3 400 mrd. i husholdningene i Norge gir 6 prosent i året ca. 200 mrd. ekstra inn i økonomien.

Nordea lager scenarioer med mulige nasjonale prisfall på nær 20 prosent i Sverige og 12 prosent i Norge fram til 2020. Dette vil lede til at forbruksveksten faller, i tillegg til at boligsektoren stopper opp.

Et forbruksfall vil være særlig merkbart for detaljhandelen, en stor arbeidsgiver, som allerede sliter sterkt. I Norge har kjeder som Rafens, Åhlens PM Mote, Days like this og Habitat blitt borte, mens butikkene knyttet til Enklere Liv, Toys R Us og Til bords er nedskalert.

At slike butikker legges ned betyr at også næringseiendom og lagre vil falle i pris. Dermed risikerer vi at bysentrum forfaller.

Boligpriser står i forhold til etterspørselen, og mye tyder på at den vil falle framover. Nå er innvandringen knyttet til asylordningen sterkt fallende, med ca. 2 500 ankomster i fjor. EU-landene i Øst-Europa har hatt lave fødselstall lenge, og er gått tom for billig flyttevillig arbeidskraft, og de trenger folkene for å drifte sine egne samfunn. Nettoinnvandringen til Norge er nå nede i om lag 20 000 personer i året, som er over en halvering fra toppen i 2012. Men fortsatt langt høyere enn på 1980- og 1990-tallet, da den lå på mellom fem og ti tusen i året. Nettoinnvandringen og etterspørselen etter bl.a. boliger kan falle ytterligere om innvandringen faller tilbake til et historisk etterkrigsnivå.

Interessant nok ligger Danmark, Nederland, Norge og Sverige på de fire høyeste plassene på verdenstoppen i gjeld i forhold til inntekt.

Våre nordiske velferdsstater skaper altså forgjeldede folk, oppblåste boligpriser, overfokus på eiendom og for Norges del – underinvestering i industri.

Før eller siden må gjelden betales tilbake, og da med et redusert produksjonsapparat og en økonomi smurt av lettjente penger og med større forskjeller. Det er åpenbart at også vårt skatte- og avgiftssystem må gjennomgås for å fremme investering framfor forgjelding, og ha lavere avgiftsbelastning og heller mer betaling over skatteseddelen, for å sikre bedre utjevning. Økte bompenger er et eksempel på avgift som rammer hardest de som tjener minst, og som ytterligere kan bidra til å senke forbruket.

Den over ti år lange oppturen etter finanskrisen har gjennom pengetrykking og usosiale redningsaksjoner skapt bobler overalt, og verdensgjelden er drøyt 40 prosent høyere enn før finanskrisen høsten 2008. Få stater er mer sårbare enn Kina, som har bidratt til stort til global vekst siden krisen, men nå truer gjelda også dem. Nasjonal nedgangskonjunktur kombinert med at boblene brister internasjonalt, er ikke usannsynlig.

Nordeas makrofortelling viser at vi må følge med framover, selv om Norge har en stor finansformue vi kan bruke av ved et økonomisk tilbakeslag. I så fall er det bare å håpe at oljeprisen holder seg. Videre kan bruken av oljepenger økes og vår overgang fra konge- til sjeikdømme kan bli fullført.

Chr. Anton Smedshaug

Daglig leder, Agri Analyse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags