Helse og omsorg i Lillehammer

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev
I 1989 ble det fattet et vedtak omkring vedlikehold og drift av anlegg knyttet til OL-søknaden.

Å kritisere de som fattet vedtaket for ikke å forutse konsekvensene av det 28 år senere, er urimelig.

Men, etter 2013 er det fattet politiske vedtak som har vesentlig betydning for Lillehammers innbyggeres velferd som:

- Fjerning av ca. 40 stilllinger og helse og omsorg.

- Overgang fra desentralisert til sentralisert skolestruktur.

- Økt eiendomsskatt.

På grasrotplan er sparebehovet blitt synlig ved at den kommunale økonomien ikke har rom til å betale busstransport for et skolekorps 17 mai.

Med slike forhold i minnet er det interessant for oss velgere å vite hvilke politiske partier som fortsatt vil være «bundet til masten», og hvilke som er innstilt på å justere budsjettpolitikken i samsvar med dagens realiteter, som f.eks. at andelen av eldre i kommunen øker.

Ragnar Nordgreens betraktninger om hvem som aldri vil komme i politisk posisjon er lite interessant.

Ferske erfaringer viser at etablerte politikere ikke har evnet å fange opp stemninger blant velgerne.

De fire siste årene har vi har også sett at politiske partier ikke behøver å være i posisjon for å kunne påvirke, å hevde at V/KRF ikke har hatt betydning for Solbergregjeringens budsjettpolitikk er å fornekte fakta.

Hvorfor tilsvarende situasjon ikke kan oppstå etter valg på kommunestyre i Lillehammer 2019 er vanskelig å forstå, særlig fordi gruppen av eldre velgere er stor og tiden hvor ett parti alene satt med politisk makt er historie.

Til slutt: Hvis en eventuell videre debatt om Lillehammers budsjettpolitikk blir en form for politisk «husker du» kommer ikke undertegnede til å delta.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags