Omsorg i Lillehammer

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserinnlegg
Flere skriver innlegg om behov innen helse og omsorg i Lillehammer i sommer. Det er en viktig diskusjon. Olav Bonesmo siterte et tidligere innlegg jeg har skrevet, og jeg vil gjerne få kommentere det på nytt. Setningen som ble knyttet til mitt navn var "det skal arbeides på en annen måte". Det er tatt litt ut av sin sammenheng, men jeg skal ikke gå bort fra de ordene.

Kommunestyret i Lillehammer har vedtatt en tøff omstillingsprosess innen helse og omsorg. Formannskapet har blitt løpende orientert av rådmannen om prosessen. Det vil vi også bli utover høsten og vinteren. Dessverre ser vi at omstillingen kan oppleves i overkant krevende for flere brukere og ansatte. Sykefravær på 15-20 % i enkelte avdelinger er ikke akseptabelt. Det kan også være vanskelig å rekruttere og beholde kompetanse innen enkelte fagstillinger. Lillehammer kommune skal være en attraktiv arbeidsplass. Venstre ønsker at helsepersonell ute blant brukere prioriteres framfor kontorstillinger, men vi har forståelse for at omstillingsarbeid fordrer administrering.

Heller ikke vi folkevalgte er uberørt når vi hører om utfordringene brukere og ansatte opplever. Vi vil selvsagt jobbe for å bedre situasjonen. Samtidig er det viktig å erkjenne at omstilling er nødvendig, noe også Fagforbundet bekrefter i sitt innlegg 13. juli.

Et regjeringsskifte er ikke i seg selv nok til å løse framtidas omsorgsbehov. Også et Venstre i regjering vil kunne gi Lillehammer kommune økte inntekter. Om vi løser den økonomiske utfordringen, vil Norge likevel mangle tilgjengelige hender om vi skal gi samme tjeneste som vi har gjort. Statistisk Sentralbyrå har anslått at vi vil ha behov for over 40 000 flere helsepersonell de neste 25 årene. Venstre vil jobbe for å styrke rekrutteringen innen helse- og omsorgssektoren.

Omlegging av tjenester er krevende, særlig når endringstakten vi har vedtatt er rask. Lillehammer kommune har mange ansatte som gjør en langt større jobb enn det som er forventet. Det er prisverdig, men målsetting må være at oppgavene skal være givende og at de oppleves som overkommelig innen fastsatt arbeidstid.

Olav Bonesmo etterlyser budsjettering etter reelle behov innen helse og omsorg. Det ønsker vi politikere også, men realiteten er dessverre at behovet for tjenester vil være større enn rammen. Når opposisjonen, ifølge Bonesmo, "sitter helt stille i båten", vil det ha sammenheng med at det så godt som er tverrpolitisk enighet om at endring er nødvendig for at kommunen skal kunne fortsette å yte tjenester i framtida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags