Omsorg i OL-byen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserinnlegg
Takk til Olav Bonesmo for at han 17. juli bekrefter det jeg skrev tre dager før: At min bruk av uttrykket «bundet til masten» gjaldt nødvendigheten av å vedlikeholde OL-anleggenes internasjonale toppstandard hvis en fortsatt vil ha internasjonale konkurranser i anleggene.

Derved avkrefter Bonesmo samtidig det inntrykket en kunne få av å lese hans innlegg 12. juli, at jeg med uttrykket hadde ment at omsorgsbudsjettene måtte holdes lave av hensyn til et femogtjue år gammelt partivedtak.

Innlegget mitt 25. november 2015, som Bonesmo viser til, ble forøvrig skrevet for å imøtegå Senterpartiets andrerepresentant Hoven, som drev felttog mot en politikk hennes eget parti hadde vært sterkt medvirkende til å utvikle – en politikk bygd på at OL-anleggene er en avgjørende viktig motor for Lillehammers utvikling.

Delvis engasjerte jeg meg i dette fordi finansieringen av OL-anleggene også er et tema for fylkestinget der jeg nå sitter.

Først og fremst gjorde jeg det likevel for å gå i rette med Hovens manglende innsikt i, og forståelse og respekt for så vel Lillehammers som sitt eget lokalpartis nære historie, fra en tid da jeg var Arbeiderpartiets gruppeleder i Lillehammer kommunestyre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags