Jubileumsboka for «Peer Gynt», en skam

FØRSTE ÅRET: Med skuespiller og sørfrøning Per Tofte som Peer Gynt.

FØRSTE ÅRET: Med skuespiller og sørfrøning Per Tofte som Peer Gynt.

Av
DEL

Leserinnlegg 

Jeg har nettopp hatt min siste teaterreise i Gudbrandsdalen. I Lillehammer ble vi innlosjert på ærverdige Breiseth Hotell. I salongen der er utlagt jubileumsboka «Peer Gynt 25 år på Gålå». Manus lagt til rette av Svein Sturla Hungnes, står det. Et praktverk med helsides fargefoto fra oppsetningen.

Jubileumsverket har også et tilbakeblikk med bilder fra Peer Gynt-stevnet før 1989. Men de seks første åra ved Gålåvatnet er helt utelatt! Hungnes kampanje med å utradere disse årene og glemme dem som bidro til å etablere forestillingen, har flere ganger vært kommentert i pressen. Men uten at Hungnes har latt seg affisere. Med jubileumsboka lykkes det å få oss pionerene ut av soga for godt.

Det er uforståelig at ledelsen av Peer Gynt AS har kunnet godkjenne en slik historieforfalskning av egen bedrift. Jeg har aldri undervurdert Hungnes bragd da han på kort tid gjorde den grunnleggende regien for stykket i 1989. Men han bygget på bl.a. min dramaturgi, bruk av Frons-mål, tekstutvalg og omstrukturering av scener m.m. Alt sammen grep som var avgjørende for at publikum i vårt språkområde skulle knytte an til innholdet og ikke oppleve det som fjernt og litterært. Disse originale karakteristika ved forestillingen beholdt han videre. Så «Alt er så mitt», som han har hevdet, er en smule overdrevet.

At både profesjonelles og amatørers innsats i disse seks første årene ignoreres, er en grov hån mot oss alle. Det er en oppførsel så primitiv at det føles pinlig å måtte ta til motmæle. Men vi, veteranene på Gålå, må tross alt kreve respekt for vår innsats. Derfor kan denne tendensiøse historikken ikke gå upåtalt hen.

Jeg skal være etterrettelig å nevne at av alle oss som var med de seks første somrene, er det, blant helsides fargefoto av bl.a. hovedrolleinnehaverne Hungnes og Storhøi, nesten umerkelig plassert to frimerkestore svart/hvitt bilder; et av Rut Tellefsen og meg, et annet av Lars Andreas Larssen. Den siste er nevnt med en helt gal informasjon om at han hadde engasjert de profesjonelle skuespillerne. Det var jeg som ba lederen for prosjektet, Reidar Stangenes, om å få Tellefsen og Larssen i de to viktige rollene. Det var videre oss tre som etter et krisemøte i Oslo, kom fram til Hungnes som regissør, etter at flere andre hadde takket nei.

Jubileumsutgaven er en skammens publikasjon. I fremstillingen av spillets historie gjør Hungnes og medansvarlige Peer Gynt A/S, slikt som diktatorer pleier, fjerne de som ikke passer i deres egen historiefortelling.

På bakgrunn av denne tendensiøse historikken kan jeg nå bedre forstå hvorfor jeg ble bedt om å holde lav profil som hovedrolleinnehaver. Det var først da jeg ble tryglet om å spille den sjette og siste sommeren, at jeg kunne stille som betingelse at jeg, som innehaver av tittelrollen, omsider skulle få ha navnet mitt på plakaten. Jeg hadde tross alt mottatt både Gudbrandsdalens og Sør-Frons kulturpris for innsatsen og strålende kritikker i de største norske avisene og i skandinavisk presse. Til og med New York Times anbefalte sine lesere å se denne Peer Gynten ved Gålåvatnet.

Per Tofte

Skuespiller

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags