"Hva Peer betyr i markedsføring av dalen kan enn bare gjette seg til"

- For oss som tilskuere går kanskje teksten og dramaet kanskje enda bedre inn når vi i regn og skodde kan oppleve handlingen og dramaet, skriver Arne Hernæs.

- For oss som tilskuere går kanskje teksten og dramaet kanskje enda bedre inn når vi i regn og skodde kan oppleve handlingen og dramaet, skriver Arne Hernæs. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 

Tirsdagens NRK-visning av Peer Gynt, som viser noe av arbeidet som ligger bak årets forestilling på Gålå, må kunne sies å være et nytt høydepunkt i markedsføringen av forestillingene. Det ga oss samtidig et innblikk i alt arbeidet og dilemmaene som ligger bak før en får presentert den ferdige forestillingen.

Etter 25 år med Svein Sturla Hungnes regi og utvikling av skuespillet og arenaen, var det nok på høy tid med en forsiktig fornyelse som vi fikk med Erik Ulfsbys regi i tre år. Vi var vel mange som var spent på hvordan årets regissør Sigrid Strøm Reibo ville løse oppgaven, hvilke tekster hun ville prioritere og vektlegge, samt musikkfølge.

Det ble etter min oppfatning en temmelig drastisk løsning innenfor de rammer som teksten gir. Noen «liker mora, andre dattera» sier et ordtak. Sett i et nasjonalromantisk lys er vel de første forestillingene best. Men de to variantene vi nå er blitt presentert for, er på hver sin måte med på å belyse og sette perspektiv på dramaet, samtidig som de store kulissene, Gålåvannet og fjellene rundt ligger fast og spiller sammen med mørke og lys, regn og sol slik at hver enkelt forestilling blir en unik opplevelse. Selv fikk jeg anledning til å oppleve begge deler i år, for det meste sett gjennom kameralinsa.

I år, som alle tidligere år, imponerer skuespillerne ved ikke å bry seg om været. For oss som tilskuere går kanskje teksten og dramaet kanskje enda bedre inn når vi i regn og skodde kan oppleve handlingen og dramaet uten forstyrrelse av Gålåvannet som speiler seg i en dramatisk lyserød himmel. Slik sett burde alle få anledning til å oppleve skuespillet under begge forhold.

Takk til Peer Gynt organisasjonen og alle skuespillere og ikke minst de frivillige som har greid, ikke bare å holde det gående, men også utvikle skuespillet og opplevelsen på Gålå til dagens nivå. Fortsettelsen blir spennende. Slik det ser ut nå så synes etableringen å stå fjellstøtt, ikke minst med dagen kunstneriske leder i Peer Gynt, Iren Reppen. At det også tilfører Gudbrandsdalen en omsetning på ca. 100 millioner i h.h.t. til daglig leder Marit Lien, er jo heller ikke uten betydning. Hva det i tillegg betyr i markedsføring av dalen kan enn bare gjette seg til.

I denne sammenhengen bør en ikke glemme den som hadde ideen til fremføringen på Gålå, Reidar Stangenes. Jeg husker enda da han kom på kontoret mitt og ba om å få låne det kommunale friområdet Borgen til å arrangere en Peer Gynt forestilling. Personlig ble jeg glad, for kanskje kunne vi endelig få til noe positivt der etter den opprivende striden om et «skitrekk» i Valsfjell.

At det skulle bli en slik suksess som det er blitt overstiger nok både mine og de fleste andre som var med sine forhåpninger. Jeg glemmer aldri den første forestillingen, der vi satt på campingstoler i lyngen og opplevde Per Tofte, Rut Tellefsen og Lars Andreas Larsen med flere i striregn. Heller ikke må en glemme vår lokale Henry Eggen som sto for musikken den gangen.

Stor takk til alle som har vært med å bidra i alle disse årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags