Gå til sidens hovedinnhold

Vi er i ferd å masseprodusere fremtidige minstepensjonister

Artikkelen er over 3 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi må ha et «bærekraftig velferdssamfunn» hører vi fra våre politikere på høyresiden. Samtidig selger/ privatiserer de samme politikerne alle lønnsomme offentlige virksomheter, ressurser og verdier. På den måten fases viktige offentlige inntektskilder ut, som er ment å bidra til at velferdsstaten skal være bærekraftig. Dette er pr. definisjon uredelig dobbeltkommunikasjon!

I tillegg slipper markedsliberalistene til private supergrådige konsulentbyråer, velferdsprofitører, jurister og sakkyndige , som er blitt mestre til å berøve de offentlige pengekassene. På toppen av dette gis offentlige ledere stadig større godtgjørelser – langt over hva øvrige arbeidstaker får. Ledere som selvsagt beholder de gode pensjonsordningene.

Våre markedsliberalistiske politikere utviser utilgivelig passivitet i forhold til å begrense/ stoppe skatteplanlegging, skatteflukt, kreativ bokføring, skattesystem som gir tilnærmelsesvis nullskatt for dem som eier mye, svart økonomi/ økonomisk kriminalitet, kapitalflukt til skatteparadis, og tiltak ovenfor utenlandske konsern som knapt betaler skatt til Norge mv.

På toppen av dette gir Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen – støttet av Kristelig Folkeparti sørger for store skatte- og avgiftslettelser til de rike. Og bruker rikelig med avkastningskroner fra oljefondet for å dekke over bortfall av inntekter til staten.

Velferdssamfunnet kan ikke bli «bærekraftig» av en slik politikk som beskrevet over.

Og skylden, for manglende «bærekraftig velferdssystem» legger markedsliberalistene over på syke, uføre, arbeidstakere som er gått av på pensjon osv. Fire år på rad har trygdede blitt straffet kraftig gjennom underregulering av pensjonene, og dermed tap av kjøpekraft – i strid med forutsetningene i pensjonsforliket.

Også yrkesaktive arbeidstakere straffes. Det skjer gjennom anbud, privatiseringer, omorganiseringer, omstillinger, splitting av selskap/ nye selskapsdannelser o.l., hvilket som regel innebærer overgang dårligere pensjonsavtaler i arbeidsforholdet, eller forringelse av eksisterende pensjonsavtale, og gjennom overgang fra ytelsesbaserte pensjoner over til innskuddsbaserte pensjonsordninger o.l.

I tillegg kommer alle de som ansettes på midlertidige kontrakter – med nulltimers arbeidskontrakter, lav stillingsbrøker, tilfeldige småjobber vi vikar- og bemanningsbyråer osv. Slike stillinger gir ikke levedyktige lønninger, som kan beskattes på en slik måte at man sikrer en «bærekraftig velferdsstat» i fremtiden. Fasiten på en slik politikk, er at velferdsstaten avfinansieres og gradvis avviklet bevisst. Og vi er i ferd å masseprodusere fremtidige minstepensjonister.

Norge trenger definitiv en ny solidarisk pensjons- og skattedebatt!