I de store utfordringene ligger også mulighetene – befolkningsutviklingen og det "grå gullet"

GD setter for tida søkelyset på kraftige utfordringer, at de eldre utgjør en stadig større en del av befolkningen. Et utviklingstrekk som nok er sterkere i distriktene i byene.

Det er lett å tenke dystert om dette. Men, som alltid, i krisene ligger også mulighetene. Selv om de ved første øyekast kan være vanskelige å bli øye på. De som har fått øye på dem, og forstått at «Det grå gullet» eller «Silver Foxes» - gruppen debatteres internasjonalt), er en gruppe som bedrifter kan satse på, er helt sikkert fornøyd med det. Jeg er selv en sølvrev – og for oss som tilhører gruppen er det litt forunderlig at ikke flere oppdager oss. Om vi er på turer i nærområdet (midt i uka), reiser innen- eller utenlands – vi er blant likesinnede, og – vi er mange.

Jeg blir (kanskje) 85 i 2035 – og jeg er ikke alene om å bli 85 da. Det tar jeg grep på nå, søker å være engasjert, nysgjerrig, utsette meg for nye stimulanser, søker å holde meg brukbart i form – både kroppslig, og i hodet. Hvorfor gjør jeg det? For det første fordi det er i min egen interesse. For det andre ser jeg hvor store problemer kommunene har ift. å takle omsorgsoppgavene som oppstår. Demens – Alzheimer er andre stikkord. Jeg har derfor en stor tvil ift. hva jeg kan forvente av offentlig omsorg i 85 års alder (om jeg nå opplever det).

Derfor er det behov for mange nye bedrifter som satser.

Disse vil kunne dekke hele spekteret – fra bedrifter som kan formidle tjenester som er av forebyggende art, treningssentrene er bare en liten flik av dette. Kultur- og opplevelsesnæringer, reiselivet har stort potensial her, om det gripes. Og selvsagt alt innen personlig service, omsorg – helsetjenester.

Hva vet vi så om det grå gullet?

Jeg regner med at noen FOU-miljøer er i gang, men dette er et stort felt, med stor samfunnsnytte. Men noe vet vi allerede om «The Silver Foxes»;

• Vi er mange – vil utgjøre en stadig større del av befolkningen, i alle fall fram til 2035 – 2050. Langt de fleste har god helse, og de er interessert å ta vare på helsen, både mentalt og fysisk (treffer aktivitets-, arrangement- og bærekraftssatsingen i regionen vår)
• Eldre i Norge er godt utdannet, har et bredt interessefelt, er fortsatt opptatt av å bli stimulert, av å lære og forstå. Vi har godt om tid – og langt de fleste har god råd. Vi kan reise – hele året, mange foretrekker å reise kollektivt til ett sted, leve grønt og oppleve mye over flere dager, på det stedet de har valgt seg (reising kan være slitsomt).
• Vi tar oss ofte av barnebarn – i alle fall i feriene. Vi reiser, tar oss fram på egen hånd, vi vet at flere reiser sammen på turer, men vi kjenner ikke omfanget. Verdimessig tror jeg mange er opptatt av grønne verdier, natur- og kulturbaserte opplevelser. Mange er flinke til å fortelle om sine opplevelser, blir dermed våre medspillere i markedsføringen på sosiale medier

Dette burde utfordre alle som ser muligheter, fra forebygging, til trening, til omsorgstjenester.

Innovasjonsselskaper bør starte og stimulere programmer, for å få fram slike selskaper. Skoleverket med å slippe innovasjonsaktørene – og «Silver Foxes» – inn i klasserommene, for å stimulere entreprenørskap innen dette feltet. HINN har veldig gode muligheter, ut fra fagkretsen, til å bli ledende på anvendt forskning innen feltet.

De fleste sølvrever er en kjøpekraftig gruppe, mange kan derfor gjøre god butikk på oss, fram mot 2050, til de selv nærmer seg sølvrev-alder. Men, disse vil det være langt færre av da, og det bør være gode muligheter for generasjonsskiftet i bedriftene som har satset på dette segmentet. Lillehammer og Gudbrandsdalen har særlige forutsetninger mener jeg, for å utvikle dette som sunne forretningsområder. Og, ikke bare hos nye bedrifter, men gruppen er også svært interessant ift. allerede etablerte bedrifter.

Det koster lite å gjøre en liten vri - på alle etablerte tilbud, slik at de treffer målgruppen.

Om vi tar utgangspunkt i den skuldersesongen vi er inne i, kan jeg illustrere muligheter, jeg ikke har gått i dybden på, men som burde stimulere tekningen (reiselivet er selvsagt klar over disse mulighetene, om enn i varierende grad);

• Midtuke- og helgebesøk til Maihaugen for å besøke Dronninghjemmet, kombineres med aktuell utstilling på Kunstmuseet, Galleri Zink. Fabrikken. Hotell- og billettpakker fra hotellene til DølaJazz – Lillehammer Jazzfestival. Høstfargehelger – naturbaserte tilbud – vandre langs Mesnaelva, sykle stisykling eller nedover (under trygg veiledning), riding – hundekjøring, utstillingene på fjellhotellene.
• «Tett på dyra» – Mellomuke- eller helgetilbud på Dalseter – opphold i Elgtårnet, kan kombineres med foredrag om Espedalen, nikkeldriften – det botaniske mangfoldet, besøke Helvete. Gjøre en vri på «winemakers dinner» – restauranter i regionen à «Beertasters dinner» i formalisert samarbeid med de lokale bryggeriene, og lokale matprodusenter. Gudbrandsdalsmat.
• «Musikalsk mimrekveld» eller «Skatter fra tradisjonsmusikken» – i regi av Rudi Gard, med samarbeidende bedrifter, mat – utekokking, vandring – andre opplevelser. Senior styrke – treningshelger – utviklet i samspill med Idrettsstudentene, Aktivklinikken, SATS.
• Dikterhelger, Bjerkebæk–Aulestad, Nansenskolen–i samarbeid med Litteraturhus Lillehammer.

Ovenstående liste er ikke uttømmende. Den er ment for å illustrere at her er det muligheter – for mange. I kriser finns det også store muligheter.