Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor ile så langsomt når vi har forurenset så mye?

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forurensning av drikkevannet vårt er en stadig aktuell problemstilling. Spørsmålet som i økende grad stilles, er om vi skal tolerere mikroplast og nanoplast i drikkevannet. I denne sammenheng er fokus rettet mot forurensningen som kunstgressbanene fører med seg.

En av de mest kjente kildene til mikroplast er granulatkuler fra kunstgressbanene. Kulene som er laget av gamle bildekk og som bl.a. havner i avløpsvann, blir en del av drikkevann-forurensningen.

Bare i Norge dannes det 8 000 tonn mikroplast hvert år. Bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpellett-produksjon og tekstiler regnes blant de største kildene til mikroplastforurensing. En rapport fra Miljødirektoratet viser at gummigranulat fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land. Plastpartiklene spres på hav og strender. Det er også påvist mikroplast innefrosset i arktisk is, ferskvann og i jordsmonn samt i luft.

Denne situasjonen har flere kommuner det siste året grepet fatt i. Her nevnes Trondheim, Drammen, Halden, Gjøvik, Bergen, Sande i Vestfold og for kort tid siden, Oslo. I Halden kommune er det gjort målinger som konstaterer at det er mikroplast i drikkevannet.

I disse kommunene er det installert oppsamlingsfilter som gjør det mulig å benytte granulatkulene på nytt slik at den nødvendige etterfylling på inntil 10 tonn granulat pr. bane hvert år, blir tilsvarende mindre.

På årsmøte i Lillehammer Arbeiderparti fremmet Tor-Even Heltorp forslag om at partistyret og kommunestyregruppa skulle ta et initiativ til at det snarest mulig ble utarbeidet en kommunal tiltaks- og handlingsplan for hvordan kommunen skulle bidra til å hindre utslipp og spredning av plast i naturen. Videre ble det påpekt at norske kunstgressbaner som dekkes av gummigranulat fra brukte bildekk, er en betydelig mikroplastkilde, og at Lillehammer Ap derfor burde gå inn for at det ble iverksatt tilstrekkelig med tiltak for å hindre plastforurensning fra eksisterende anlegg, og at etablering av eventuelle nye kunstgressanlegg ble forsøkt stoppet inntil miljøvennlige løsninger forelå.

Forslaget ble nedstemt begrunnet med at det var inngåtte avtaler med SV og Venstre om kunstgressbanene i kommunen. I ettertid er det klarlagt at det ikke forelå noen konkretisering i avtalen mellom de nevnte partier om etablering av nye kunstgressbaner. Derimot står det uttrykkelig at: «Klima- og miljøhensyn skal være gjennomgående i alle valg og prioriteringer.»

I et innlegg i GD gir SV-lederen i Lillehammer uttrykk for sitt partis holdninger til forslaget fra Tor-Even Heltorp og skriver bl.a.:

"GUMMIGRANULATER som i dag brukes på kunstgressbaner er et stort miljø-problem og et av de største landbaserte kildene til mikroplast. Når Lillehammer nå skal bygge nye kunstgressbaner, er det helt avgjørende at vi finner løsninger som hindrer at granulatene dras ut i naturen. Slike løsninger er etter min mening en absolutt forutsetning for bygging av nye kunst-gressbaner. Plastforurensning er et av vår tids største miljøproblemer, og SV vil dette problemet til livs."

Fra samarbeidspartiet Venstre foreligger det ingen holdning til spørsmålet om forurensning som følge av granulatkulebruken i kunstgress-teppet.

Mediedekningen har i lengre tid vært opptatt av, og påpekt den svært økende plast-forurensing, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Som nevnt, er granulatkuler fra kunstgressbanene en av de mest kjente kildene til mikroplast. Kulene som er laget av gamle bildekk, havner i avløpsnettet, og forplanter seg til grunnvannet på sin ferd mot havet.

Avløp fra Lillehammers befolkning går til Mjøsa som på flere steder utgjør drikkevannsforsyningen til flere andre kommuner. Det er derfor all grunn til å demme opp for all plastforurensning.

Strakstiltak som installering av oppsamlingsfiltre må skje uavhengig av de pågående utredninger med sikte på at kunstgressbruken ikke blir en drikkevannsforurenser.

Det er ellers overraskende å lese at Norges fotballforbund ikke vil legge ned forbud mot bruk av kunstgressbaner selv om dagens bruk av kunstgressbaner regnes som den nest største kilden til mikroplast-forurensingen på land.

Norges idrettsforbund og idrettskretsene sammen med fylkeskommunene bør derfor snarest ta initiativ for å bedre forholdet. En måte kan være inntil videre tilrå avslag på søknad om tippemidler til kunstgressanlegg til det foreligger betryggende løsninger.