Politi og forsvar – en tragisk nedprioritering

- Sannheten om beskyttelsen av vårt ”vellykkede” demokrati er dessverre ikke mye å skryte av, skriver Trond Setså.

- Sannheten om beskyttelsen av vårt ”vellykkede” demokrati er dessverre ikke mye å skryte av, skriver Trond Setså.

Av
DEL

leserinnleggDet er lov å bli forundret når man leser siste ukes avisoppslag og de politiske argumentene i den daglige samfunnsdebatten. De siste dagers nyheter er slett ikke særlig oppløftende, og forteller blant annet at Sørvest politidistrikt styrer mot en budsjettsprekk på nesten 90 millioner kroner, som kan føre til at minst 85 stillinger må bort. Sjefen for Hæren, generalmajor Odin Johannesen mener at norske interesser i Sør-Norge ikke er godt nok sikret, og ønsker seg derfor en ny brigade for å trygge hele landet. I tillegg har et ustabil person nylig massakrert passasjerene på en trikk i Nederland …

Når man leser slikt, vil jeg påstå at det er lov og stille noen imaginære spørsmål fra grasrota. Kan det virkelig være slik at de bitre fruktene av en moderne samfunnsutvikling i realiteten medfører at våre folkevalgte bare slår ut med armene og lar den jevne borger seile sin egen sjø – at man ikke lenger har krav på verken politibeskyttelse, grensekontroll, et seriøst Forsvar eller allmenn forståelse for at norske borgere av dette landet faktisk forventer at deres surt ervervede skattepenger blir brukt til borgerne og nasjonens eget beste?

At man i byene ikke lenger skal kunne bevege seg fritt utendørs uten å risikere å bli knivstukket, voldtatt, kidnappet, sjikanert eller truet, har jo dessverre for lengst blitt en realitet for noen, men skal det være slik?

Det kunne jo i den forbindelse være interessant og vist hva våre politikere mener bør prioriteres for å sikre at det norske folk skal kunne føle seg trygge og ivaretatt i et såkalt moderne samfunn, som mange påstår at Norge er?

At dette skaper skremmende perspektiv på generell handlingslammelse, kan ikke stikkes under stol og setter umiddelbart fokus på spørsmålet om prioritering av skattekronene? Vi skryter stadig av vårt rike oljefond og investerer i mye og mangt i utlandet for å øke dette – en investering som folk flest av naturlige årsaker ikke skjønner stort av. Men hvis man skjærer argumentene helt inn til ”beinet” og snur på ”flisa” slik at de samme menneskene kan fatte enkel argumentering, så dukker naturlig nok spørsmålet opp hvorfor vi ikke heller kan bruke disse pengene til å investere i trygghet og stabilitet for oss selv?

Det må jo være den aller beste investeringen en politiker kan gjøre for sitt lille folk. Det er jo vi som skal bestemme hvorvidt de fortsatt skal besitte sine stortingstaburetter, sole seg i glansen og heve skyhøy lønn, som til slutt kanskje vil ende opp i fet stortingspensjon. Men hvis de ikke engang klarer å innfri en brøkdel av den jevne velgers primærbehov, så er det jo slett ingen vits i å stemme dem inn på det samme tinget i framtiden …

Sannheten om beskyttelsen av vårt ”vellykkede” demokrati er dessverre ikke mye å skryte av. Norsk Politi – ja, jeg mener da selvsagt de som opererer på ”golvet” og som strever etter beste evne for å tilfredsstille folks krav til beskyttelse, på tross av personellmessige nedskjæringer, underbemanning og stadige kutt i budsjetter, må jo ha en utrolig frustrerende hverdag i et system som kun motarbeider de som i utgangspunktet er ansatt for å gjøre jobben – nei, ikke engang skikkelig samband har man enda klart å gi dem etter den tragiske Utøya massakren.

I den forbindelse er det lov å undre seg over hvem som styrer disse budsjettene, hva slags prioritet de har, hva slags kontakt de har med grasrotas brutale virkelighet – ikke minst hvorvidt disse menneskene i en såpass topptung etat i det hele tatt er skikket til å gjøre de samme vurderingene?

Vi leser stadig om at kriminaliteten i det norske samfunnet er økende. Knivstikking og drap har blitt hverdagskost og vi leer snart ikke på et øyelokk når filmreportasjer fra moskedrap, selvmordsbombere og terror fra nær sagt alle verdenshjørner flimrer over TV-skjermen.

Men vi kan jo trøste oss med at slikt skjer aldri her hjemme hos oss. Nei, i lille Norge, hvor alle tror på julenissen, alle er snille og smiler bredt og unnskylder det meste, uansett hvor dumt, kriminelt, urettferdig, lite troverdig og uhensiktsmessig det er. Vi prioriterer våre budsjetter på helt andre og viktigere ting enn å gi folk den primærbeskyttelsen de faktisk har krav på.

Og om det ikke akkurat er ”brød og sirkus” folket blir begunstiget med, så er det fullt mulig at et nytt Munch museum vil gjøre presis samme nytten?

Trond Setså, Lalm        

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags