Den stalinistiske samfunnsdebatten

- Problemet med mye av samfunnsdebatten i Norge, og debatten som har fulgt min kronikk om nominasjonen i Gjøvik Ap i Oppland Arbeiderblad, er at man slåss med personangrep og moral, ikke med ytringer, skriver Sanne Sarromaa.

- Problemet med mye av samfunnsdebatten i Norge, og debatten som har fulgt min kronikk om nominasjonen i Gjøvik Ap i Oppland Arbeiderblad, er at man slåss med personangrep og moral, ikke med ytringer, skriver Sanne Sarromaa.

Av
DEL

leserinnlegg
Samme dagen som Ulf Holberg skrev om ytringsfrihet og demokratiske prinsipper (GD 11.9.2018), hadde filosof Einar Øverenget en utmerket kronikk om akkurat det samme i Aftenposten. Øverenget skrev: ”Et helt sentral drivkraft for menneskelig utvikling er nettopp å møte ytringer vi er uenige i – det være seg politiske, moralske eller vitenskapelige – med motargumenter.”

Problemet med mye av samfunnsdebatten i Norge, og debatten som har fulgt min kronikk om nominasjonen i Gjøvik Ap i Oppland Arbeiderblad, er at man slåss med personangrep og moral, ikke med ytringer. Også Øverenget beskrev dette elegant i sin kronikk i Aftenposten. Samfunnsdebatten handler i økende grad om at det kommer krav om at enkelte – i dette tilfellet meg – bør fratas muligheten til å ytre seg. Det er ikke motargumenter som kommer til uttrykk, men heller vurderinger om hvem som skal ha anledning til å ytre seg.

Min kronikk om Arbeiderpartiets nominasjon på Gjøvik i Oppland Arbeiderblad (1.9.18) var en systemkritikk. Jeg hadde aldri trodd at noen kunne bli krenket av den, eller føle seg dritet ut, men så glemte jeg jo at vi er i Norge der krenkelsen er selve ryggmargsrefleksen.

For meg var min tekst en kritikk av strukturer, naturligvis piffet opp med autentiske eksempler fra den politiske virkeligheten. Kronikken min var først og fremst en kritikk av tre ting: Patriarkatet, nominasjonen og Arbeiderpartiet. Gjøvik har aldri hatt en kvinnelig ordfører. Synes noen fortsatt at det er ”helt tilfeldig”?

Jeg mener at det ligger en tung mannlig struktur bak. Jeg kritiserer videre nominasjonssystemet og –prosessen. Kunne man ikke nominert folk, fortrinnsvis kvinner, som har utmerket seg utenfor partiet – for eksempel i næringslivet eller i skoleverket? Eller må man virkelig ha sittet 23 år i kommunestyret og ha en penis? Arbeiderpartiet, som et sosialistisk og feministisk parti, burde ha kunnet mye bedre enn dette.

Det er synd at Arbeiderpartiet på Gjøvik ikke klarer å se noe av dette her, men vil heller skyte kritikeren. Som Øverenget skrev i Aftenposten: ”Nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene – men fordi de fjernet dem.”

Les også: Ytringer og personangrep

Les også: Sannas skriverier setter sinnene i kok: – Artikkelen nærmest ble et personangrep på meg, sier Ap-topp i Gjøvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags