Gå til sidens hovedinnhold

Pengebruk - for folk flest

Rigmor Aasrud

Stortiingsrepresentant (Ap), Oppland

Artikkelen er over 3 år gammel

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har lagt bak oss en høytidsdag. 1. mai er en dag for minner og takknemlighet. Om folk som kjempet kamper for for folk flest. Stemmerett, muligheter for utdanning, et anstendig arbeidsliv, kvinnefrigjøring, solidaritet brukes flittig i taler og referater fra dagen. Ordninger som har bidratt til at Norge er et samfunn der det er mindre forskjeller mellom folk enn i de fleste andre land. Et samfunn bygd på fellesskapsløsninger, skattefinansiert, slik at de ikke er avhengig av den enkeltes lommebok. Som setter muligheten til arbeid først, men som gir alle et rimelig sikkerhetsnett økonomisk hvis man faller utenfor.

Jeg er stolt av å være med i en bevegelse som bærer med seg disse verdiene. Men like sikkert som at 1. mai er en årevis hendelse, kommer det uttalelser fra Fremskrittspartiet om at det er de som er bevegelsen som gagner arbeidsfolk.

I 5 år har jeg vært på Stortinget, og like lenge har Frp styrt landet. Det er vanskelig å se hvilke saker i disse 5 årene som gagner arbeidsfolk: Mange mistet jobbene sine etter et stort fall i oljeprisen, og arbeidsledighetstrygd ble sikkerhetsnettet for mange. Men regjeringen fjernet feriepengeopptjeningen. Det gagner ikke arbeidsfolk. Om bedriften din går konkurs, er perioden du får dekket lønn redusert. Og om du mistet jobben, ble sluttvederlagsordningen skattlagt. De som tjener mange millioner har gjennom disse 5 årene fått hundretusener i mindre skatt. De som mistet jobben fikk mer i skatt. Det er vanskelig å se at dette gagner arbeidsfolk. 

Svekkelsen av Arbeidsmiljøloven utfordret en samlet fagbevegelse. Protesttogene var lange.

Fagbevegelsen var og er uenig med regjeringen og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sto sammen med fagbevegelsen mot disse endringene. 

Når Arbeiderpartiet sammen med SV nå foreslår at endre obligatorisk tjenestepensjon slik at den gir opptjening fra første krone, kritiseres vi for uansvarlighet. Vi mener forslaget er rettferdig. Det er urettferdig at de som tjener lite eller jobber deltid i privat sektor skal miste pensjonsopptjening av de første 93 000 kr de tjener. Det rammer kvinner og de unge mest.

Norske politikere har ryddet opp i folketrygden og offentlige ordninger. Da mener vi det bør være slik i den lovpålagte ordningen privat sektor må ha for sine ansatte. Det er 1 million ansatte som berøres av dette. Lovens minstekrav er at det skal betales inn 2 % av det du tjener med unntak av de første 93000 kronene. Inkluderes beløpet i pensjonsopptjening koster det 1860 kr for bedriften i året. For arbeidstakeren kan det bety 10 000 kr mer i årlig pensjon avhengig av lønn og pensjonsalder.

Jeg utfordrer Frp til å støtte dette forslaget. Fordi det gagner arbeidsfolk.

Stemmer i regjeringspartiene mener forslaget er uansvarlig. Det er ikke utredet sies det. Det stemmer ikke, flere departementet har vurdert og fundert i 2 år. På oppdrag av selveste statsministeren.

Det er et paradoks at det ropes om uansvarlighet og mer utredning av dem som innførte sukkeravgift, flyseteavgift og plastposeavgift i seine nattetimer uten et spor av utredninger. Som har slått om seg med skattelette. Da lever jeg godt med påstander om at det er uansvarlig å gi folk pensjon fra første kroner. Fordi det er rettferdig og det gagner arbeidsfolk.

Dette viser at 1. mai fortsatt har aktualitet. Det er fortsatt kamper å kjempe for arbeidsfolk. I Norge og i resten av verden. Kampen for rettferdig fordeling, fellesskapsløsninger og likeverd. Løsningen finnes ikke til høyre i norsk politikk.