Politisk tillit 50 år etter 1969/69

Av
DEL

Leserinnlegg
For femti år siden skjedde det noe. Borgerrettsbevegelsen i USA hadde ført til mindre diskriminering og større rettigheter for afroamerikanere. Martin Luther King og Kennedy`ene ble symboler på en ny tid.

Politisk liberalisering kom på dagsorden – for eksempel i Tsjekkoslovakia. Du hadde den politiske krisen i Polen. (Praha-våren). I mai 1968 startet et studentopprør i Paris, som skulle komme til å merke en hel generasjon (68-generasjonen).

Om de såkalte gule vestene, som i dag demonstrerer – tidvis med voldelige midler – mot økte dieselprisen i Frankrike – kan sees på som en markering, eller uttrykk for en ny tid preget av uro og frykt vil tiden vise.

Det vil imidlertid være naivt å tro at uroen i Frankrike kun dreier seg om prisen på diesel.

I 1968 tok også katolikkene i Nord Irland til gatene for å protestere mot diskriminering. De ønsket like rettigheter til bolig, arbeid og stemmerett. Konflikten kom raskt ut av kontroll i januar 1969 og første til en borgerkrig, som endte med fredsavtalen i 1987 (The Troubles). Ingen må tro at dette var en religionskrig (katolikker mot protestanter.

EU kan oppfattes på mange måter, men må kunne tilskrives mye av æren for stabiliteten som etter hvert ble oppnådd. Det er denne som nå trues av Brexit, gjennom konsekvensene det får i vest. Man ønsker ikke væpnede kontroller velkommen tilbake. Men det er en realitet at det bygges opp en større beredskap for å møte en eventuell hard grense.

Nordmenn er kjent for å være et tålmodig og vennlig folk, om vi ser bort fra Vikingetiden. Hva kunne få oss til å reagere? Er det en økt uro og frykt? Er vi mindre sammensveiset i en tid hvor forskjellene øker, også innen Norden. Rikdom, hell og små forskjeller har vært forutsetningen for den «nordiske modellens» suksess?

Det finnes flere konflikttemaer, som potensielt kan øke temperaturen også her i landet.   Vi nevner bompengefinansiering, ulv, nedbyggingen av distrikter, utenlandske vogntog, skattebyrde-fordelingen, ulike reformer, strømprisene.

For en del år tilbake var raseriet over strømprisen betydelig. Vi husker en eldre mann, som på egen hånd fikk politikerne (midlertidig) til å beherske seg med tanke på avgifter da eldre mennesker frøs i kalde hjem … Men dette er vel for lengst glemt?

apropos politikere. Når noen av våre fremste tillitsvalgte gang på gang viser seg å ikke være tilliten verdig, gjennom å utnytte et slapt regelverk de selv har vedtatt og som visstnok skal være støpt i stein.

Da har man dårlig forstått betydningen av tillit og hva tillit forutsetter. Om det er utenfor, eller like innenfor lovverket er ikke avgjørende. Spesielt ikke med hensyn til å skape forståelse for noe helt annet for folk flest. Da oppstår lett populisme og det man populært kaller forakt.

Men uansett skal det mye til at 2018/19 vil markere seg like sterkt i historiebøkene som de to årene for femti år siden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags