Det er grunn til dyp bekymring for den psykiske helsehjelpen pasientene i norddalen vil komme til å få

Kommunene i norddalen oppleverat lange ventelister for døgnbehandling, og at døgntilbudet er sprengt når det gjelder kapasitet.

Kommunene i norddalen oppleverat lange ventelister for døgnbehandling, og at døgntilbudet er sprengt når det gjelder kapasitet.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 
11.okt slo nyheten ned som en bombe; Sykehuset Innlandet skal nok en gang sy sammen budsjettet sitt ved hjelp av store kutt i tjenestene til en av de mest sårbare pasientgruppene og deres pårørende. Alle de 15 sengeplassene på Bredebygden er foreslått nedlagt.

Bredebygden har pr. i dag et tilbud til pasienter og pårørende som i stor grad komplementerer psykisk helsetjeneste i kommunene, med fagfolk som er gode på psykosebehandling og allmennpsykiatrisk behandling. Totalt har ca. 40 pasienter i hele Nord-G svært god nytte av brukerstyrte plasser på Bredebygden. Dette er pasienter som har vært i behandling der tidligere, og dermed er kjente for personellet.

Pasientene har ofte et svingende symptomtrykk med dårligere perioder. En brukerstyrt plass inngår ofte som en del av pasientens kriseplan og innebærer at pasienten selv kan ringe Bredebygden direkte og avtale et kort opphold på inntil 5 dager innen rimelig tid.

I kommunene ser vi at brukerstyrte senger er med på å gi pasienten en trygghet og stabilitet som gjør at pasienten lettere orker å stå i en tung og kjei hverdag, som igjen medvirker til å hindre eller redusere akuttinnleggelser. Kommunene henviser pasienter til Bredebygden, når det vurderes at pasienten ikke kan få den nødvendige helsehjelpen hjemme i kommunen. Dette er gjerne pasienter med komplekse og sammensatte utfordringer, som er i en svært sårbar situasjon. Det kan dreie seg om alvorlig depresjon, vedvarende søvnvansker og mangel på døgnrytme. Det kan være pasienter som skal gjøre omfattende medisinendringer og/eller er sårbare for medisinendringer, og som trenger følges tett.

Vi undrer oss over rekkefølgen i prosessene som kjøres i forbindelse med stadige økonomiske nedskjæringer i psykiatrien i Sykehuset Innlandet. I media leser vi at det planlegges at pasientgruppen etter hvert skal få et tilbud samlokalisert med LMS på Otta. Dette er langt ifra på plass.

Det vises til at et eventuelt fremtidig FACT-team vil kunne ivareta denne pasientgruppen. Dette er foreløpig kun et forprosjekt som er helt i startgropa, og det er en lang vei å gå før et eventuelt team kan være stablet på beina. Uansett vil det for noen pasienter være behov for et døgntilbud.

For pasienter og pårørende tilhørende i Nord-G er det naturligvis viktig at Bredebygden ligger i noenlunde nær reiseavstand til der de er hjemmeboende. I forslaget til Sykehuset Innlandet foreslås det imidlertid nedleggelser og store kutt i antall plasser i hele området, slik som i Valdres og på Reinsvoll.

I kommunene opplever vi at det allerede er lange ventelister for døgnbehandling og at døgntilbudet er sprengt når det gjelder kapasitet. Det totale kuttet i sengeplasser medfører en større kamp om plassene enn det allerede er pr. i dag, noe som betyr enda lengre ventelister og at flere ikke får et tilbud. For å få plass på Reinsvoll virker det som en må være aktivt suicidal.

Vår bekymring er at vi verken har ressurser eller de forutsetninger og rammer som trengs for å kunne gi denne pasientgruppen det de trenger, som de nå får på Bredebygden.

Vi som arbeider i psykisk helsetjeneste i kommunene er fullstendig innforstått med at det blir et mye større trykk på tjenestene i kommunene dersom Sykehuset Innlandet vedtar det som er foreslått av innsparinger. Vår bekymring er at vi verken har ressurser eller de forutsetninger og rammer som trengs for å kunne gi denne pasientgruppen det de trenger, som de nå får på Bredebygden.

Hvordan skal vi ivareta disse pasientene? Hvem skal få et tilbud? Hvem skal ikke få et tilbud? Vi prater om mennesker som trenger forutsigbarhet, trygghet og ikke minst kontinuitet i tjenestetilbudet. Dette er en sårbar gruppe som ikke nødvendigvis står på barrikadene. For oss som arbeider i psykisk helsetjeneste i Nord-G mener det er vår plikt å varsle når vi mener det er grunn til dyp bekymring for den psykiske helsehjelpen pasientene i vårt nedslagsfelt vil komme til å få, med de forslagene som det synes å være lagt opp til.

Fagledere innen kommunal psykisk helsetjeneste i Nord-Gudbrandsdalen:

Liv Enstad (Lesja)

Kari Rudi (Dovre)

Synnøve Solstad (Sel)

Guro Frydenlund (Vågå)

Håvard Svestad (Lom og Skjåk)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags