Det er innafor å få en knekk, og det er innafor å få tildelt en psykisk diagnose. Det avgjørende er at du oppsøker hjelp

ÅPENHET: Min eneste anger ligger i at jeg har holdt dette skjult så altfor lenge. Først da jeg begynte å snakke åpent om min situasjon, begynte jeg plutselig å forstå, og ikke minst akseptere. Åpenhet er en viktig nøkkel, for du er ikke alene, skriver Silje Melbø fra Lillehammer. Foto: Aleksander Myklebust.

ÅPENHET: Min eneste anger ligger i at jeg har holdt dette skjult så altfor lenge. Først da jeg begynte å snakke åpent om min situasjon, begynte jeg plutselig å forstå, og ikke minst akseptere. Åpenhet er en viktig nøkkel, for du er ikke alene, skriver Silje Melbø fra Lillehammer. Foto: Aleksander Myklebust. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Normal. Hva eller hvem definerer dette ordet? Min 8-årige datter beskriver det på en fantastisk måte: "Vi er ingen normale, vi er alle spesielle". Og der har vi løsningen på mye vondt, dersom vi alle bare hadde vært enige.

Psykisk helse. Like sant som at en influensa er vanlig, er angstlidelse det samme. Om du tar smertestillende mot migrene, kan du like fullt ta medisiner mot depresjon uten at dette skal være skambelagt. Det er da ingen som stiller spørsmål til at du tar insulin pga. diabetes?

Jeg syns det ville vært merkelig om ungdommen som vokser til i dag, ikke hadde kjent annet enn livsglede i denne mektige prestasjonsgenerasjonen vi har skapt. Du skal puttes i bås fra du ser livets lys som nyfødt, og måles mot en forutbestemt norm, et gjennomsnitt.

Når du kommer til barnehage og barneskole, avdekkes det fort om du skiller deg ut i mengden. Det etterfølges av spesialtimer, pedagoger og videre utredning. Ungdomsskolen, pubertet, usikkerhet. Kampen om å finne sin plass med mange nye fjes, nytt miljø og ikke minst sin egen identitet. Valg av fremtid via Videregående, og karakterene man er avhengig av for å komme dit. Idrett i en prestisjealder. Sosiale medier med en uekte og falsk fremstilling av hvordan livet bør være. Hvordan du burde være. Det meste er ren og skjær løgn, og burde vært ulovlig.

Kjære ungdom. Det er lov å være fortvila og lei. Det er innafor å få en knekk, og det er innafor å få tildelt en psykisk diagnose. Det avgjørende er at du oppsøker hjelp. For på lik linje som klassekameraten din trenger en lege til å gipse det knekte beinet sitt, trenger du hjelp til å få orden på tankene.

Du er så heldig at du har mulighet til å velge. Velge en tung og vanskelig hverdag, eller å investere tid og energi for å leve et godt liv. Hva har du egentlig å tape?

Det er fullt mulig å leve et rikt liv med psykiske plager, og jeg snakker av erfaring. Halve livet har jeg hatt psykiske utfordringer, og jeg har vært inn og ut av behandling i mange år. Noen ganger, kan jeg takke diagnosene mine for alt jeg har oppnådd. For jeg har hatt et pågangsmot jeg trolig ikke ville hatt uten.

Min eneste anger ligger i at jeg har holdt dette skjult så altfor lenge. Først da jeg begynte å snakke åpent om min situasjon, begynte jeg plutselig å forstå, og ikke minst akseptere. Åpenhet er en viktig nøkkel, for du er ikke alene. Og vær så snill, omgi deg med mennesker som gir deg trygghet og kjærlighet.

Kjære pårørende. Dere har en vanskelig oppgave. Jeg vet det kan være enormt krevende å forholde seg til strevende relasjoner. Ofte kan det være vanskelig å avdekke at det er noe som er ugreit i det hele tatt. Vær bevisst at det er tøft å vokse opp i dag.

Senk kravene til barna dine, og opparbeid så mye tillit som mulig. Prat åpent om alt som egentlig kan føles litt vanskelig. Bevisstgjør barna dine at livet kan være tøft, og være der for de når det skjer. Vis nådeløst med kjærlighet, så de vet at de alltid har deg der.

Mange med psykiske lidelser føler seg ensomme og alene, selv om det sjeldent er tilfelle. De tenker også helt annerledes enn deg selv. Det er vondt å skjønne, men fokuset må heller ligge på å anerkjenne disse, foran å forstå.

- Lær dem at sosiale medier er en falsk verden.

- Lær dem at strekkmerker, vekt eller hvor fort de kan lese er irrelevant i det virkelige liv.

- Lær dem at komplekser og angst er noe ALLE har i en eller annen grad, og at det er helt vanlig.

- Lær dem heller å eie det.

- Lær dem at prestasjoner og utseende betyr så lite, og at det eneste som faktisk betyr noe, er at de har et varmt og godt hjerte. At de er gode mennesker, som står trygt i seg selv. At de kan oppnå hva som helst, dersom de ønsker det nok.

Kjære samfunn. Foreldre og pårørende alene kan ikke bære dette ansvaret, det er en umulig oppgave. Vi må bidra som en enhet.

Det er vårt forbanna ansvar å fremstille verden og livet for det virkelig er. Vær bevisste og åpne for alle. Uansett farge, kjønn, alder eller diagnose. Vi er alle ett.

Silje Melbø

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags