Tåkeprat om barne- og ungdomspsykiatrien i Sykehuset Innlandet

- Kan ikke ledelsen ved Sykehuset Innlandet i det minste si det som det er: Kuttet i døgnplasser er ikke faglig begrunnet. Det handler utelukkende om økonomiske innsparinger, skriver Anne Kirsti Ryntveit.

- Kan ikke ledelsen ved Sykehuset Innlandet i det minste si det som det er: Kuttet i døgnplasser er ikke faglig begrunnet. Det handler utelukkende om økonomiske innsparinger, skriver Anne Kirsti Ryntveit.

Av
DEL

leserinnlegg
De fleste barn og unge med psykiske lidelser får den hjelpen de trenger gjennom poliklinisk behandling og kommunale tjenester. Men for noen få er både polikliniske tilbud og andre tiltak forsøkt uten hell. Situasjonen for barnet eller ungdommen og deres nærmeste er i disse tilfellene som regel svært, svært krevende. Det er disse pasientene som i dag kan få tilbud om en døgnplass.

Som mamma til et barn som har fått hjelp ved BUP døgn har jeg selv erfart hvor viktig dette tilbudet er når hverdagen rett og slett ikke er håndterbar, alt annet er prøvd og man er totalt utslitt.

En døgnplass med tett oppfølging av kompetente behandlere gjennom alle dagens gjøremål og opp- og nedturer, gir helt andre muligheter for å forstå utfordringene og komme i inngrep med disse enn det som er mulig i poliklinisk behandling.

En døgnplass er derfor ofte den omstarten barnet eller ungdommen trenger for å komme over i et nytt spor, slik at det er mulig å nyttiggjøre seg videre poliklinisk behandling, ambulante tilbud og oppfølging i hjemkommunen, og litt etter litt ta livet tilbake og klare å stå på egne bein.

Fra 1. april 2019 vil ledelsen i Sykehuset Innlandet redusere antallet døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien i Innlandet med 25 %. Et kutt som langt overstiger andelen pasienter som tidligere ble rekruttert fra Kongsvinger sykehus. Dette til tross hevdes det at Sykehuset Innlandet opererer i tråd med den tverrpolitiske enigheten om økt satsing på barn og unges psykiske helse.

Kuttet i døgnplasser forsvares med udokumenterte påstander om at satsing på spesialiserte polikliniske tilbud har redusert behovet for disse og at man nå vil dreie ressursbruken fra døgnplasser til polikliniske og ambulante tilbud, noe som angivelig vil være bedre tilpasset pasientgruppens behov. Det hevdes videre at «disse endringene ikke medfører bruk av færre ressurser på psykisk helsevern, men at ressursene blir brukt til behandling som er i tråd med den faglige utviklingen som skjer i hele Norge.» (Sitat, Sykehuset Innlandet i svar på spørsmål i Stortingets spørretime)

Men hva skjuler seg bak de «faglige begrunnelsene» og fine ordene om «pasientgruppens behov»? Kan ledelsen ved Sykehuset Innlandet faktisk dokumentere at behovet for døgnplasser er fallende? Er det virkelig slik at det i dag er overkapasitet ved døgnenhetene? Hva slags polikliniske tilbud er det man skal implementere for at behovet for døgnplasser skal bli enda mindre, helst allerede fra 1. april? Og, siden man angivelig skal dreie ressursbruken og ikke bruke færre ressurser, på hvilke måte vil denne dreiningen gi seg utslag på budsjettene til poliklinikkene?

For alle med barn som har eller har hatt behov for en døgnplass, og for dem som daglig jobber med barn og unge som er innlagt ved døgnenhetene, fremstår dette som tåkeprat og bortforklaringer uten hold i realitetene.

Psykiske plager er én av vår tids største helseutfordringer. Det er dessverre lite som taler for at dette vil snu med det første. Med færre døgnplasser vil utvilsomt kommunene få flere av de barna og ungdommene som trenger tettest oppfølging av spesialisert kompetanse i fanget. I en ideell verden hadde det selvsagt vært fantastisk om også disse pasientene kunne fått den hjelpen de trenger i sin hjemkommune. Kommunene er imidlertid ikke rigget for denne oppgaven. De har verken kompetanse, kapasitet eller ressurser.

I realiteten er det verken mulig eller hensiktsmessig å bygge opp et tilbud som er kvalitativt godt for en så liten og krevende pasientgruppe i den enkelte pasients hjemkommune. Det er nettopp derfor det er nødvendig å samle kompetansen og ressursene i større døgnenheter i regi av spesialisthelsetjenesten, med minst det antallet plasser vi har i Innlandet i dag!

Kan ikke ledelsen ved Sykehuset Innlandet i det minste si det som det er: Kuttet i døgnplasser er ikke faglig begrunnet. Det handler utelukkende om økonomiske innsparinger.

Og det er de aller mest sårbare blant oss som nå skal betale prisen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags