Slik kan Lillehammer-politikerne hjelpe reiselivet – og seg selv

Av
DEL

debatt 

Reiselivsansatte i Lillehammer bidrar med 40 millioner kroner i skatt til kommunen. Med lokalpolitikernes hjelp kan reiselivet skape flere arbeidsplasser, som igjen gir økte skatteinntekter.

Vi skriver nå 2019, og er med det gått inn i nok et valgår i Norge. I et lokalvalg er nærheten til sakene stort og engasjementet betydelig. Reiselivet er en næring som er svært avhengig av gode lokale rammebetingelser. Derfor vil vi si litt om hva reiselivet trenger av lokale politikere, og hva vi gir tilbake.

Men først noen nøkkeltall: Reiselivsnæringens samlede verdiskaping i Norge er på over 70 milliarder kroner, viser en fersk rapport som Menon Economics har utarbeidet for NHO Reiseliv. I Oppland har verdiskapingen i reiselivet vokst med 110 prosent fra 2004 til nesten 2,3 milliarder kroner i 2017.

Fylket har hatt en vekst i antall overnattinger på 95 prosent siden 2004. Det er en positiv utvikling, for flere turister betyr flere arbeidsplasser. Og flere arbeidsplasser gir økt bolyst og mer penger i kommunekassa.

Nesten 40 reiselivsmillioner rett til kommunen

I Lillehammer sysselsetter reiselivet 1340 personer. Det er et tall Lillehammer kommune og alle nærliggende kommuner bør være veldig opptatt av. Kommunene får nemlig ikke overskuddsskatten fra bedriftene – den går rett til staten. Det kommunene får, er skatten fra dem som jobber i bedriftene.

De drøyt 1300 reiselivsansatte i Lillehammer genererer 39,4 millioner kroner i personskatteinntekter til kommunen. Tilsvarende inntekter fra ansatte i skogbruket er 10,4 millioner kroner, og fra næringsmiddelindustrien er skatteinntektene på 6,7 millioner kroner.

Slik kan kommunen hjelpe

Bidraget fra reiselivet er altså betydelig, men næringen kan skape enda større verdier om politikerne vil. Det handler blant annet om forenkling for bedriftene. Søknader og rapporteringer til det offentlige stjeler tid og ressurser som bedriftene heller kunne brukt på å forbedre kundeopplevelsen. Lillehammer kommune bør derfor søke et aktivt samarbeid med staten for å sørge for at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon til det offentlige én gang. Et annet forenklingsgrep, vil være å gjennomføre forsøk hvor hoteller og restauranter får lov til å si nei til kontanter.

Mot et bærekraftig reiseliv

4–5 februar samles norsk reiseliv i Lillehammer på «Snowballkonferansen», der bærekraftig reiseliv er tema. Økt turisme byr på enorme muligheter, men det innebærer også et ansvar for å ta vare på miljø, natur og de som bor der. Dette ansvaret har reiselivet tatt innover seg, og næringen har kommet langt i omstillingen mot et grønnere reiseliv.

Kommunen må også involvere seg i dette arbeidet, og tenke langsiktig på hvordan reiseliv utvikles. Lillehammerregionen har jobbet målrettet for å bli mer bærekraftig, og det har gitt resultater. I fjor fikk Visit Lillehammer tildelt Innovasjon Norges «Merket for bærekraftig reiseliv». Kommunene som er med i tillegg til Lillehammer, er Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Ringsaker og Nordre Land.

Vi vet at reisende som etterspør grønne reisemål, er voksende. Med en miljøbevisst satsing på reiseliv har Lillehammerregionen et stort potensial til å ta en enda større del av den globale reiselivsveksten. Og flere reisende til Lillehammer betyr flere arbeidsplasser og økte inntekter til kommunen. I kommunevalget gjelder det derfor å stemme på de partiene som tilrettelegger for at hoteller, restauranter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter kan fortsette å vokse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags