Ingen rovdyrkonspirasjon

Av
DEL

leserinnlegg 

I forrige uke gikk 10.000 personer fra hele landet i fakkeltog gjennom Oslos gater. For Steinar Austheim, er det kanskje overraskende at det ikke bare var sauebønder som deltok i toget, men også mange andre som kjenner på en frustrasjon over hvordan rovdyrene i Norge forvaltes.

I GD stiller Austheim mine motiver for å gå fakkeltog i tvil. Han argumenterer for at vi i Bondelaget, sammen med andre landbruksorganisasjoner, rovviltnemnder og Senterpartiet, nå fyller opp ulvesonen med sau slik at vi kan bruke tapene politisk i etterkant. Det hele er så konspiratorisk og urimelig at jeg sliter med å ta det seriøst. Dessverre møter vi litt for ofte slike og lignende påstander i denne debatten, til at jeg kan la det stå uimotsagt.  

Norske bønder bryr seg om dyrene sine – enten de driver med landbruk på heltid eller har jobb ved siden av. Derfor oppleves rovdyrangrep på dyreflokken som veldig tøft.  I Rendalen, hvor ulven herjet i beiteområdene denne sommeren, beskriver bøndene det å måtte avlive egne dyr, som har blitt angrepet av ulv, som et helvete. Når vi vet at slike angrep også medfører et betydelig økonomisk tap for de involverte, har bonden og bøndenes organisasjoner alle insentiver til å forebygge rovdyrangrep heller enn å øke dem.

De bøndene som fortsatt driver inne i ulvesonen har derfor måttet omstille drifta for å forebygge dyretragedier. Sauedrift inne i ulvesonen foregår i dag hovedsakelig på innmark eller inne i rovdyravvisende gjerder med høy strømspenning. Utmarka derimot, som har vært grunnlaget for saueholdet i generasjoner, er ubrukelig som beite. Austheim etterlyser fakta – fakta er at i Hedmarksdelen av ulvesonen er antallet dyr på utmarksbeite redusert fra 12 000 til 1800 siden 1999. Ser vi på de kommunene som ligger helt eller delvis inne i bjørnesonen i Indre Trøndelag er mønsteret ganske likt: Siden 1998 er antallet sau og lam på utmarksbeite redusert med 50 prosent.

Miljøforvaltningen, i likhet med Austheim, viser ofte til at det tas færre sauer og lam av rovdyr i Norge nå enn tidligere. Hva er det da folk da klager over?  Når utmarka tømmes for beitedyr i områder med ulv og bjørn, er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende at de nasjonale tapstallene til rovdyr også går ned.  Det forvaltningen sjelden prater om er hvordan bønder og andre grunneiere i disse områdene har blitt frarøvet sine rettigheter til å drive næring i utmarka, eller om landskapet som gror igjen fordi beitedyra er borte.  For bøndene i Nord-Østerdalen som i fjor mistet rundt 800 sau til ulv i et beiteprioritert område er det heller ingen trøst i at det tas færre dyr på landsbasis enn tidligere.

Norges Bondelag forholder oss til de bestandsmålene og politiske målene som er satt av Stortinget i rovdyrpolitikken. Ved jevne mellomrom har Stortinget vedtatt at rovdyrsonene ikke skal være reservater, likevel føres en forvaltning i den retningen. Når så mange valgte å gå i fakkeltog i Oslo en tirsdag i januar, var det en beskjed til de som har makt til å stanse denne utviklingen om at nok er nok.  

Les også: Derfor betyr rovdyrpolitikken så mye for mange

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags