WWF forsvarer folkestyret

Bård Vegar Solhjell  og WWF mener å se jevnlig eksempler på at rovviltnemndene velger å bruke møtene som politiske arenaer for omkamper.

Bård Vegar Solhjell og WWF mener å se jevnlig eksempler på at rovviltnemndene velger å bruke møtene som politiske arenaer for omkamper. Foto:

Av
DEL

debatt

Med en firedel av alle nemndsmedlemmene og fem av åtte ledere, er Sp klart overrepresentert i de nasjonale rovviltnemndene. Partiet representerer imidlertid ikke folk flest i ulvespørsmålet.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hevder 8. februar at WWFs grunnleggende problem er manglende respekt for vedtak på alle politiske nivåer, og at vi ønsker å velge bort folkets innflytelse fordi den politiske stemningen som råder ikke stemmer med vår egen overbevisning i ulvespørsmålet. GDs argumenter kunne ikke vært lengre fra sannheten. Når vi i WWF foreslår at rovviltnemndene legges ned, er det nettopp fordi nemndene ikke reflekterer de politiske holdningene og synspunktene til den norske befolkningen.

Folk flest vil faktisk ha rovdyr i norsk natur, også ulv. Det er det lite som minner om når man ser hvordan rovviltnemndene er satt sammen og fungerer. I motsetning til folk flest, vil Senterpartiet (Sp) ha færre rovdyr i norsk natur, og ikke ulv i det hele tatt. Med en firedel av alle nemndsmedlemmene og fem av åtte ledere, er Sp klart overrepresentert i et statlig forvaltningsorgan som skal ivareta truede arter. Vi har som land forpliktet oss til å ta vare på både ulv, bjørn, gaupe og jerv – i henhold til både nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler.  Men dagens nemndssammensetning – og måten mange av nemndene forvalter oppgaven sin på – gjenspeiler ikke denne nasjonale forpliktelsen.

Tvert imot ser vi jevnlig eksempler på at rovviltnemndene velger å bruke møtene som politiske arenaer for omkamper, heller enn å utøve den offentlige forvaltningsrollen de har tatt på seg. I slutten av januar ignorerte rovviltnemndene i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og region 5 (Hedmark) bevisst Klima- og miljødepartementet (KLD) og fattet et vedtak om utvidet ulvekvote – til tross for at de hadde blitt informert på forhånd om at de ikke hadde myndighet til nettopp det.

Vi ser også stadig at nemndene øker jaktkvoten i sine vedtak fra det sekretariatene (Fylkesmannen) anbefaler i sine faglige tilrådinger. De siste årene har blant annet rovviltnemnda i region 5 ignorert tilrådingene fra sekretariatet i alle sakene (seks av seks vedtak siden 2014) som gjelder kvotefastsettelse for lisensjakt av jerv. I samtlige av disse seks sakene har rovviltnemnda økt kvoten fra det sekretariatet har anbefalt. Det samme mønsteret tegner seg når nemndene skal fastsette lisensfellingskvote for ynglende ulv. Også her blir jaktkvotene økt, stikk i strid med forslag fra faglige instanser hos Fylkesmannen.

At det går politikk i nemndenes arbeid, ble tydelig illustrert da åtte av ti medlemmer i to rovviltnemnder for to år siden la ned vervene sine i protest. Årsak? Departementet hadde omgjort et vedtak om ulvejakt fordi jakta faktisk ville vært ulovlig dersom den ble gjennomført slik nemndene hadde vedtatt. «De regionale rovviltnemndene er miljøstatsrådenes forlengede arm», skriver GD i sin leder. Praksis viser altså noe annet.

GD viser også til at WWF tar «en rapport fra 2016» til inntekt for vårt syn på rovviltnemndene. Rapporten GD viser til er Evaluering av regional rovviltforvaltning, som ble utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet nettopp for å evaluere hvordan den regionale forvaltningsmodellen med rovviltnemnder har fungert. GD tar feil når de påstår at vi tar rapporten til inntekt for vårt syn. Det er snarere motsatt: Vårt syn er i stor grad basert på det som kommer fram i rapporten.  Den peker på en rekke kritikkverdige forhold ved dagens forvaltningsmodell. Blant annet kommer det fram at flere nemndsmedlemmer definerer rovviltnemndene som beitenæringas ombud, at flere av dem mener at rovdyra og naturvernet allerede har seiret, og at nemndenes fokus således bør være på beitenæringas problemer. Dette er en alvorlig svikt i et statlig viltorgan som skal sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæring i Norge – noe WWF også er for.

Slik nemndene er satt sammen og fungerer i dag, fremstår de nærmest som en interesseorganisasjon mot rovdyr der nemndsmedlemmene går stadig lengre i å misbruke sine roller som forvaltere av nasjonal politikk for å promotere egne politiske standpunkt uten å ville forholde seg til norsk lovverk. Som et resultat har vi en rovviltforvaltning som systematisk utfordrer Naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser til å ta vare på de norske rovdyrene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags