WWF har frekkhetens nådegave

OVERKLASSE: Bård Vegar Solhjell står i spissen for en politikk der "naturvernpropagandaen får folk til å tåle så inderlig vel den rovdyrplage de ikke rammes av selv", skriver Arnt Orskaug.

OVERKLASSE: Bård Vegar Solhjell står i spissen for en politikk der "naturvernpropagandaen får folk til å tåle så inderlig vel den rovdyrplage de ikke rammes av selv", skriver Arnt Orskaug. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Bård Vegar Solhjell og WWF er ikke lite frekk, når de påberoper seg å være forsvarere av folkestyre, jf. Solhjells artikkel i GD 19. februar.

WWF er en arrogant motstander av alt som smaker av lokalstyre og demokrati. De vil bare bestemme selv. Derfor skjønner en WWF vil ha vekk lokal innflytelse gjennom rovviltnemndene. Særskilt nemndmedlemmer som har blitt «tvangsgiftet» med rovdyrene til WWF, dvs. blant annet Sp-folk.

I så måte stoler pandaen nok mer på sin nettverksmakt sentralt med akademikerne i direktorat og departement enn folkestyre.

WWF er selv ingen demokratisk organisasjon med medlemsmasse som velger sine tillitsvalgte. WWF er eksklusiv toppstyrt klubb som selv håndplukker sine tiltrodde. Folk kan ikke tegne medlemskap med medbestemmelsesrett i WWF. Vi kan bare være økonomisk støttemedlem uten innflytelse.

WWF International som har sitt hovedsete i Sveits, er en global lobby og pengefondsbygger for freding og reetablering av ville dyr – særskilt karismatisk fauna – og opprettelse av nasjonalparker for den rike verdens turisme.

Ikke minst har WWFs suksess vært agentkontorene i langt over 100 nasjoner, hvor de har etablert nettverk i statsapparatene og fått offentlige penger.

WWF Norge har hentet ut over 1 milliard NOK av våre skattepenger siden år 2000. Pengene har gått til WWFs operasjoner i nasjonalparker i tidligere europeiske koloniland – særlig i Afrika.

Det kalles miljøbistand i partiprogrammene til våre partier. Men ingen partiprogrammer forteller hvilke summer de vil bevilge WWF, Regnskogsfondet osv.

WWF er en overklassegreie med kongelige beskyttere. Kongelige, adel og internasjonale kjente filmstjerner brukes om ambassadører for å sjarmere makthavere og opinion i den rike urbane verden.

Sosialistlederen Bård Vegar Solhjell har nok ikke gjort sin klasseanalyse før han tok jobben som sjef for WWF Norge. De store rovdyrene har aldri vært småkårsfolkets venner. Men WWF og den øvrige naturvernbevegelsen har profittert på samfunnsutviklingen – urbanisering og velstandsvekst.

På under hundre år har Norge og Vesten beveget seg fra et samfunn med mange sysselsatt i primærnæringene til et velstandssamfunn hvor folkeflertallet bor i byer og tettstedet. Vi velger og vraker blant et kjempestort utbud av varer og tjenester i byer og tettsteder, så sant lønn, pensjon og oppsparte midler strekker til. Jevnt over så strekker pengene til blant folk flest i oljenasjonen Norge.

Mennesket er et selvopptatt vesen opptatt av de nære ting. Folkeflertallet er opptatt av lønn, priser, skatter og avgifter som alltid – store rovdyr er ikke lengre noe problem for flertallet i dag som for over hundre år siden.

I dag er vi mer opptatt av naboens hekk, våre parkeringsmuligheter og vår fritid. Egentlig bryr folkeflertallet seg midt i ryggen om store rovdyr, fordi det er ikke en del av flertallets hverdag annet enn som underholdning på TV og andre medier.

«Naturtainment» og vi elsker det. Men programmene er andaktsstund for folket på vegne av WWF og naturvernbevegelsen. Og folk svarer ja og ha i hytt og vær til ville elefanter i Afrika, tigrer i Asia og ulv i Norge.

Men når WWF påberoper seg støtte fra folkeflertallet, så er dette fiktivt, nettopp fordi temaet er ikke lengre en del av menigmanns hverdagsstrev.

Men dukker ulven opp i Kari og Olas bakgård, så viser erfaring at hun og han tverrvender i sin begeistring. Derfor er det lureri å påberope seg et slikt falskt flertall gjennom opinionsundersøkelser.

Slik fremmer ikke WWF solidaritet mellom mennesker – tvert om. Naturvernpropagandaen får folk til å tåle så inderlig vel den rovdyrplage de ikke rammes av selv. WWFs ustyrlige grådighet etter store rovdyr og naturvern er umoralsk og skadelig for samfunnet.
 

LES OGSÅ: WWF ignorerer Stortinget

LES OGSÅ: WWF forsvarer folkestyret

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags