Hvem har ansvaret for å løse russefloken?

- Russetiden er i alle hovedsak foreldrenes og ungdommens ansvar.

- Russetiden er i alle hovedsak foreldrenes og ungdommens ansvar. Foto:

Av
DEL

debatt

Det er snart mai. Det skal feires at 13-års skolegang er (nesten) over. Russebussene er på vei ut av garasjen og russeklærne på vei ut av skapet. Flotte opplevelser, nye venner og gode minner skal danne grunnlaget for en ny epoke og videre utdanning.

I de siste årene har det vært økt bekymring over hvordan russetiden har utviklet seg. Problemet er ikke like stort i Lillehammer som ellers i landet. Skolene og foreldre har opplevd den positive siden ved russefeiringen ved at elever tar ansvar for hverandre og danner et godt fellesskap. Samtidig mener mange at russefeiringen har blitt for omfattende, dyr og ikke minst ekskluderende for noen elever.

Nasjonalt er nyhetsbildet noe mer dystert. Vi blir hvert år oversvømt av nyhetssaker som handler om fyll, sex og vold i forbindelse med russefeiringen. I fjor sommer preget ville fester og slåsskamper i Hellas nyhetsbilde. Politiet tok til ordet for å avlyse feiringen som de mener har gått altfor langt. Det er ikke bare de voksne som er bekymret, mange ungdommer forteller om sexpress, rusmisbruk og utenforskap. Nå har rektor ved Lillehammer videregående skole spurt foreldrene på ungdomstrinnet i Lillehammer om hjelp.

Foreldrene synes det er bra at rektor har tatt initiativet til et godt hjem-skole-samarbeid. Dette har flere savnet. Foreldre signaliserer at de ønsker å gå i dialog med ungdommene sine om en mer dempet russefeiring. Alle er tydelige på at det er på tide å ta et oppgjør med statusjaget, pengebruken og ekskluderingen knyttet til feiringen.

Ildsjeler har dannet en facebook-gruppe for foreldre, det har blitt arrangert en paneldebatt på Litteraturhuset og lokale medier har intervjuet russ om russefeiringens positive og negative sider.

Rektor sin invitasjon til et godt foreldresamarbeid kan vise seg å være et sikkerstikk. Foreldrenes engasjement står sentralt i formidling av skolens normer og verdier når det gjelder rammer og forventninger til inkludering, også når det gjelder russetiden. Elevene vil lettere ta til seg skolens normer og verdier når foreldrene også støtter disse. Foreldrenes samarbeid både med skolen og med hverandre utgjør en viktig del av skolens inkluderende læringsmiljø. Hvorfor fins ikke FAU i videregående skole?

I videregående skole er det gamle og trygge foreldrenettverket fra grunnskolen borte, lærerne er nye, fagene vanskeligere og elevene selv ønsker mer selvstendighet. Men nettopp i videregående skole er det viktigere enn noen gang at foreldrene er tett på ungdommen sin.

Mange viktige og vanskelige valg skal tas for fremtiden. Gamle venner forsvinner, nettverk løses opp og nye skal etableres. De unge er midt i en sårbar tid også rent emosjonelt. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter nye krav og forventninger.

Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen, har flere vært bekymret for utviklingen av de unges psykiske helse. Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for elevene på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning.

De aller fleste ungdommer trives og er godt fornøyd med foreldrene sine, med vennene sine, med skolen de går på, og med lokalmiljøet der de bor. De aller fleste har en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og samvær med jevnaldrende preger hverdagen.

Samtidig bekrefter undersøkelser at så mange som to av tre jenter og hver tredje gutt opplever ofte eller svært ofte at de blir stresset av skolearbeidet. Skolestress og psykiske plager i ungdomstida henger tett sammen. Opplevelsen av skolestress er høyest på slutten av ungdomsskolen og på slutten av videregående.

De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne og dem selv. De ønsker seg mindre karakterpress og en mer oversiktlig skolehverdag med klart definerte mål. Det må skolen gjøre noe med. Samtidig er det viktig å si at dette sammenfaller dårlig med det store presset som russefeiring fører med seg.

Foreldre, rektor og lærere er ikke imot russefeiring, men ser det store presset som en stor utfordring. Bussrussen er kanskje den delen av russen som får mest oppmerksomhet i media. Hvert år kan vi lese lange saker om bussrussens elleville pengebruk og gigantiske bussprosjekter. Bak all glamouren ligger det imidlertid årevis med hardt arbeid, disiplin og planlegging. 

Bussrussen jobber knallhardt i tre år for å få friheten til å rulle rundt i sin egen nattklubb med kostbare lyd- og lysanlegg og spesialdesignet konsept. «Konseptet» handler om en overgripende idé, om interiør og design, om egen sang, om hemmelighold og sterkt fellesskap.

Det er ikke rart at de er stolte av bussene sine og vil vise dem fram. De identifiserer seg med den og den blir et sterkt symbol på «oss». Mange forteller om en tid hvor vennskap styrkes, heftige opplevelser deles og minner for livet skapes. Samtidig er det et sterkt press om å gå i riktige uniformerte klær, jobbe inn penger til russesang, effekter, klær, og en russebuss som har et millionbudsjett. For mange av elevene fører dette til at mye av fritiden gjennom flere år brukes til russefeiringen. For mange elever går alt arbeidet ut over skoleprestasjoner og andre interesser.

For andre elever fører det til en opplevelse av å ikke høre til. Opplevelse av et inkluderende skolemiljø handler i stor grad om muligheten til å være en aktiv deltaker i fellesskap med andre i timene, i friminuttene og i alle sosiale aktiviteter i regi av skolen. Dilemmaet er at russefeiringen ikke er arrangert i regi av skolen, russetiden er i alle hovedsak foreldrenes og ungdommens ansvar. For øyeblikket ser det ut som om ungdommene selv har regien. Det er innlysende at de trenger hjelp og støtte av kloke voksne.

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Pedagog

Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags