Vi må bry oss om beredskapen

Marit Knutsdatter Strand mener beredskapen er svekket, og at det gjelder politiet såvel som andre viktige samfunnsfunksjoner.

Marit Knutsdatter Strand mener beredskapen er svekket, og at det gjelder politiet såvel som andre viktige samfunnsfunksjoner. Foto:

Av
DEL

debatt 

Store avstander i fylket og landet vårt, og svekket lokal tilstedeværelse, gir økt usikkerhet på om hjelpa og bistanden kommer tidsnok dersom ulykken er ute. Både Forsvaret og samfunnsberedskapen, også kjent som totalforsvaret, er avgjørende i større og mindre kriser. Lokalkunnskap og ildsjeler som stiller opp og brenner for jobben sin, gjør en forskjell hver eneste gang uhellet er ute. Beredskap handler om å stille opp for og ta vare på folk.

Nyheten om et havarert cruiseskip utenfor kysten rystet oss forrige helg. Fræna kommune satte krisestab, og alle som kunne trådte til. Etter omstendighetene, gikk det rimelig bra.

Slike hendelser kan også ramme Oppland, med stor utmark og mye besøk. Det er skremmende hvor avslappa regjeringa er til å redusere landmakten og samtidig gjennomføre den såkalte «nærpolitireformen», som har ført til den sterkeste sentraliseringen av politiet som noen gang er gjennomført i Norge. Nasjonal sikkerhet og lokal beredskap er ikke først i køen når Høyre skal sette opp sitt budsjett.

Som følge av politireformen, er 122 lensmannskontor lagt ned rundt i landet. Hele 8 av 10 ansatte i politiet mener beredskapen er blitt dårligere eller uendret. Over 95 % av de ansatte mener at tilgjengeligheten til politiet er dårligere eller uendret sammenlignet med før reformen. Som en konsekvens av sentraliseringen av politiet, må nå brann- og redningstjenesten stadig oftere utføre politi- og ambulanseoppgaver. Denne utviklingen er belastende for personellet i brann- og redningstjenesten, og økonomisk krevende for kommunene. At mannskapet i brann- og redningstjenesten også blir kalt inn for å gjøre politi- eller ambulanseoppgaver, bryter med forutsetningene for tjenesten. Dette kan føre til slitasje på mannskapet og svekke rekrutteringen.

Halvparten av kommunene i Norge opplever brudd på responstider for ambulanse. Det er et paradoks at helseforetakene i en slik situasjon ønsker å sentralisere mer av ambulansetilbudet, for å spare penger. Samtidig skjer det omstillinger og kutt i sykehussektoren som innebærer svekka akuttberedskap og lokale behandlingstilbud. Lang reisevei til sentraliserte sykehustjenester er ytterligere med på å gjøre helseberedskapen i lokalsamfunnene mer sårbar.

Også den militære beredskapen er dramatisk svekket og sentralisert de siste årene. Der regjeringa har redusert Heimevernet med 5000 soldater, vil Senterpartiet ha 50 000 HV-soldater. Vi mener det er behov for flere soldater i Forsvaret. Et stort flertall av dagens ungdom gjennomfører heller ikke førstegangstjeneste selv om de ønske det. Vi må øke det årlige inntaket av vernepliktige til Forsvaret, i tråd med Forsvarets behov. Senterpartiet mener også at en større del av hvert årskull skal innkalles til alternativ førstegangstjeneste med ikke-militær beredskapsopplæring. En del av kullet kan så gå inn i Sivilforsvaret eller andre beredskapsorganisasjoner, og øke totalberedskapen.

I tillegg til økt lokal beredskap gjennom menneskelige ressurser, er det behov for en styrking av beredskapen og sikkerheten gjennom den digitale infrastrukturen. Hackerangrepet mot Hydro nylig, viser at vi er sårbare. Under skandalen i Helse Sør-Øst og hackerangrepet i 2018 risikerte sensitive pasientdata til 2,8 millioner nordmenn å komme på avveie. Uvedkommende kunne kartlegge infrastruktur for å sabotere og lamme Norge. Det viser viktigheten av nasjonal kontroll og sikker IKT-infrastruktur.

Norge er allerede et av verdens mest digitaliserte land. I de kommende årene vil det bygges ut 5G-nett over store deler av landet. Det vil kunne revolusjonere flere samfunnsområder, som trafikkavvikling, helsetjenester og nødkommunikasjon.

Beredskapen avhenger av at vi i enhver situasjon kan ha tillit til de som bygger og drifter kritisk infrastruktur i Norge. For å styrke tilliten til forvaltningen og sikre sensitiv informasjon om norsk sikkerhet og beredskap, er nasjonalt eierskap viktig. Senterpartiet ønsket en stortingsmelding om nasjonalt eierskap i strategisk viktige bedrifter, infrastruktur og teknologier, men ble nedstemt i Stortinget på tirsdag.

Marit Knutsdatter Strand

Stortingsrepresentant (Sp), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags