Gå til sidens hovedinnhold

Åpne landskap

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


«Jag trivs best i öppna landskap», synger kjent svensk trubadur. Også Yngve Rekdal på Norsk institutt for bioøkonomi (Ås) har denne preferansen, og har skrevet innlegg om igjengroingen av seterlandskapene i Gudbrandsdalen.

Han får tydelig fram at åpne seterlandskap er resultatet av både mye vedhogst og hard beiting; men han nevner knapt at de klimatiske grensene for enkelttrær og skog nå er på vei oppover, som følge av lengre somrer uten mange kuldegrader. (Med noe mer CO2 i atmosfæren, blir det litt mindre temperaturfall om nettene.)

Historikeren Ivar Kleiven skrev at seterbruket begynte med at sommerbeitene nede i bygdene ikke strakk til, så det måtte bygges små gjeterbuer og senere setrer, i økende avstand fra gårdene etter hvert som både folketallene og dyretallene i bygdene økte. I Vågå førte behov for større beiter til at det ble bygd opp setrer også langt inne i Sjodalen, så seterreisene med fe tok minst to dager, med overnatting på Randsverk.

På Maihaugen er det bevart et felæger, med gjeterbu og solid innhegning der fe kanskje kunne forsvares mot rovdyrangrep. Ulv og bjørn var vel årsak til at det ble bygd solide fjøs også oppe på setrene, selv om det noen steder var lang transport av tømmer. Gjetingen av alt feet som var ute på beite var veldig arbeidskrevende, og det var barnearbeid som i noen tilfeller endte tragisk.

Rekdal nevner at einerkjerr og småvokst fjellbjørk kan fjernes maskinelt; men at slik rydding blir kortvarig hvis den ikke følges opp med mye beiting av den nye vegetasjonen som da kommer opp. Det som kalles «beitenæringen» er en marginal næring, i den forstand at den blir uholdbar, hvis og når en ulv «dukker opp» og går amok i en saueflokk. Vern av seterlandskap og vern av ulv kan altså ikke kombineres!

Den opprinnelige ulvebestanden ble utryddet i Norge og nesten utryddet i Sverige, i forrige århundre. De nye ulvene som nå kommer inn fra Sverige har tvilsomt opphav, og har arvestoff som antakelig er forringet av innavl. Da bør de vel heller avlives enn vernes?