Godt utrustet både faglig og sosialt

Skåbu oopvekst

Skåbu oopvekst Foto:

DEL

leserinnlegg
Som tidligere elever ved Skåbu Oppvekst synes vi det var bemerkelsesverdig å lese at ungdomsrådet ikke er i tvil om nedleggelse av ungdomsskolen ved Skåbu Oppvekst. I deres begrunnelse kommer det psykososiale miljøet inn, med tanke på få elever og at overgangen til videregående blir for stor. Vi mener at vår side ved saken ikke kommer fram, hvordan vi som tidligere elever ved ungdomsskolen i Skåbu faktisk opplevde den overgangen de mener ble for stor for oss.

Det faglige perspektivet:

Vi var også få elever i klassen når vi gikk på Skåbu Oppvekst, men vi sitter igjen med positive minner fra dette. De trygge rammene og relasjonene mellom lærer og elev var helt essensielt for vår hverdag. Den tette oppfølgingen vi fikk av lærerne gjorde at vi følte oss sett og at de var med å tok ansvar for vår læring, når vi selv var umotiverte. Vi fikk et personlig forhold til lærerne som var med på å skape motivasjon og ikke minst gode resultater for oss. De la opp til en skolehverdag der vi fikk lov til å forme og bestemme undervisningen og la til rette for en kreativ læring med elevaktivisering.

Vi var med når skolen begynte å jobbe med det som skulle utvikle seg til å bli Norges første entreprenørskapsskole i 2014. Det vil si en læringsmetode som blant annet la fokus på tverrfaglig samarbeid mellom fagene, utnyttelse av det lokale miljøet og kreativ og nytenkende læring. Dette resulterte i at vi jobbet ofte med større prosjekt, som blant annet elevbedrift. Her sitter vi igjen med mye læring på tvers av fagene, satte opp budsjett i mattetimene, lagde produkter vi solgte i KOH, tok på oss småjobber i bygda, dette resulterte i en faglig klassetur der de sosiale relasjonene ble enda sterkere.

Det sosiale perspektivet:

Elevantallet på ungdomsskolen varierte fra 16–25 stk. når vi gikk der, altså var det få elever den gangen også, men ikke på langt nær så få som nå. Ungdomsrådet hevder at det er for små klasser og at overgangen til videregående blir for stor. Tidligere elever ved ungdomsskolen i Skåbu har kommet fra større skoler og til Skåbu for deretter å begynne på videregående skole. De sier at de har mer positive og bedre erfaringer med å gå på en liten skole, og trekker inn den tett og nære oppfølgingen av læreren samt den “morsomme” skolehverdagen som viktige grunner til dette.

Jaget om karakterer og vurdering, og at faglærere kun prioriterte sitt fag, var ikke på langt nær så sterkt på Skåbu Oppvekst som de tidligere skolene. I vår klasse hadde vi en elev med spesielle behov, han sier selv at han har gode minner fra det å kunne være med i klassen på lik linje som alle andre, og delta både på det sosiale og fysiske i skolehverdagen. Lærerne og assistentene var også her flinke til å tilrettelegge for aktiviteter og læring så alle skulle inkluderes.

Det skal også nevnes at ungdommen i Skåbu har et liv etter skoletid også. Mange er med på aktiviteter og arrangement utenfor bygda, og har en god sosial omkrets med andre ungdommer i dalen. Dette er det mye mer av i dag enn da vi var elever ved Skåbu Oppvekst. Dette gjør at overgangen til videregående ikke blir så skremmende ungdomsrådet skal ha det til.

Flere tidligere elever ved ungdomsskolen i Skåbu sier at de ikke kunne tenkt seg å gå på ungdomsskole på Vinstra om de hadde blitt tilbudt dette. Dette begrunnes med tilhørigheten til bygda si, det gode sosiale miljøet på skolen, og den varierte, kreative og læringseffektive læringsstrategien de tar i bruk som er framtidsretta og gjør elevene både faglig og sosialt sterke.

Vi vil også støtte opp under et tidligere leserinnlegg (03.12) om den samme saken, siden skolen er liten så har man også en god oversikt over tidligere elevers videre skolegang, sånn vet vi at få elever som har gått her har falt fra annen skolegang. Dette synes vi er en viktig faktor å få med. Vi sitter igjen med gode erfaringer, kunnskaper og verdier både når det kommer til det faglige og det sosiale.

Ungdomsskolen er en viktig ressurs for en levende bygd, ei bygd som faktisk er i vekst, og som flere kommer tilbake til. Dermed trenger vi Skåbu Oppvekst på alle plan. 

Martha Veslum, Trondheim, Ergoterapistudent

Anne Lene Brendløkken, Gausdal, Ambulanselærling

Marit Olave Sande, Trondheim, Lærerstudent

Joakim Skjegstad, Lillehammer, Sveiser

Johannes Ekre, Bergen, Geovitenskap

Lars Jakob Bredli, Rena, Forsvaret

Maren Gillebo, Setermoen, Økonom

Susann Løkken Berglund, Sør-Fron, Barne- og ungdomsarbeider

Kent Andre Rundhaugen, Vinstra, butikkmedarbeider

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags