Fritt fiske for skarven?

Dersom det forestående forbudet mot torskefiske kan vekke opinionen til å legge press på forvaltningen til å desimere både bestandene av sel og mellomskarv, så vil vi i Innlandet være takknemlig.

Dersom det forestående forbudet mot torskefiske kan vekke opinionen til å legge press på forvaltningen til å desimere både bestandene av sel og mellomskarv, så vil vi i Innlandet være takknemlig. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg 

Det var forstemmende å høre lederen for Skjærgårdstjenesten i Vestfold sine uttalelser og holdninger i NRKs Kveldsnytt mandag 11. juni. Saken gjaldt Fiskeridirektoratets forslag til totalforbud mot å fiske torsk i Oslofjorden og på Sørlandskysten.

Lederen for Skjærgårdstjenesten var tydeligvis svært så mot en kraftigere beskatning av de rekordstore bestandene av sel og nykomlingen mellomskarv. Han sa han savnet kunnskap om selens og mellomskarvens predasjon på fiskefaunaen. Kunnskap som grunnlag til å desimere bestandene av sel og mellomskarv.

Uttalelsen er bare tøv. Med en slik uttalelse fornekter han lassevis av forskning. Det er forskning som viser hvilken kraftig innvirkning kjempestore bestander av sel og mellomskarv har på biomassen av stedegen fisk langs kysten – ikke bare på torsken. Men fordi den norske naturforvaltningsmyndighetene synes bare å la humla suse, så er slik forskning mest å finne i våre naboland. Danmark og Sverige har lengre enn Norge fått merke konsekvensene av løpske bestander av sel og mellomskarv.

Selv er jeg født og oppvokst ved Tønsberg og bosatt i mange år på Lillehammer. Men jeg har hørt bekymring fra fiskeinteresserte blant familie og kjente i Vestfold. De har fortalt om den gradvise økningen utover 2000-tallet av sel og mellomskarv i skjærgården.

De siste 5-10 årene har vi også på Lillehammer fått til vår store overraskelse skarv i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen hele sommerhalvåret. I et urovekkende stort antall utover seinsommeren og høsten. Folk observerer skarv i alle de store vassdragene i Innlandet, både i lavlandet og til fjells.

I starten av oktober da gytestimene av lagesild og sik kommer opp fra Mjøsa, er det samlet flere hundre skarv ved Lillehammer. I flokk mesker de seg på gytefisken i Lågendeltaet naturreservat ved Fåberg. Selv om vi alltid har hatt vår marine opprinnelig storskarv sporadisk i et beskjedent antall på trekk vår og høst – helst på høsten – så er dagens invasjoner av skarv noe nytt.

Årsaken er den kontinentale underarten av storskarv som kalles mellomskarv, og som har etablert stadig flere hekkekolonier i Oslofjorden og lang kysten til Rogaland. De første hekkingene startet i 1996/97. Trolig er mellomskarven i ferd med å spre hekkingen oppover Vestlandskysten. Det urovekkende ved storfiskeren mellomskarv, er at den i tillegg å være svært ekspansiv også har tilhold i ferskvann og kan gi seg til å hekke der. Det gjør den på Kontinentet.

Ringmerket skarv fra den store mellomskarvkolonien på Øra ved Fredrikstad er observert på Lillehammer. Dersom det forestående forbudet mot torskefiske kan vekke opinionen til å legge press på forvaltningen til å desimere både bestandene av sel og mellomskarv, så vil vi i Innlandet være takknemlig. Riktig nok har vi fått utvidet jakttid på skarv i ferskvann – nå med jaktstart 10. august. Men i Lågendeltaet og langt opp mot Hunderfossen er det naturreservat. Vi fikk høsten 2017 avslag både fra Fylkesmann og Direktoratet på å felle skarv i reservatet.

I Danmark har de i mange år gjort omfattende inngrep i hekkekoloniene til mellomskarven for å prøve stagge bestandsvekst og spredning av den ekspansive skarven. Dersom norsk forvaltning hadde gjort tilsvarende på Øra-kolonien og andre mellomskarvkolonier, så ville det gjort monn både for torsken i Oslofjorden og fisken i Innlandet. Inngrepene i hekkekoloniene ville på ingen måte true mellomskarvens eksistens.

Det skal heller ikke være slik at ensporede naturvernerne ikke skal bidra med noe for å bedre vilkårene til torsken

Hva det er snakk om er å olje egg med matolje. Det burde ikke være kontroversielt, når samfunnet godtar abort på mennesker.

Det skal heller ikke være slik at ensporede naturvernerne ikke skal bidra med noe for å bedre vilkårene til torsken - ikke innrømme beskatning av de store bestandene av sel og skarv. Den offentlig naturforvaltningen har nå en gyllen anledning til å vise at de ikke er i lomma på ensporete naturverninteresser, men tjener felleskapets sak. I denne torskesaken vil det bli viktig og at både naturforvaltningen og klassiske naturverninteresser tenker på sitt omdømme. Naturforvaltning er ikke bare fredning. Ensidig og blind fredning er i realiteten null naturforvaltning. Naturforvaltning er en blanding – en dynamikk - mellom fredning og beskatning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags