Mellomskarven roper på politikerne

Av
DEL

leserinnlegg
Det er mange velgere som er negative til mengden og spredningen av den fremmede typen storskarv i Norge, mellomskarv.

Byråkratiet har en meget slett historikk på sin forvaltning av denne nye og formidable predatoren på fisk. I siste halvdel av 1990-tallet opprettet denne kontinentale storskarvtypen hekkekolonier enkelte steder langs kysten fra Østfold til Rogaland. I tidligere tider har den aldri hekket i Norge.

Utover 2000-tallet har flere hekkekolonier blitt opprettet langs kysten og den begynt å dra på næringstrekk langt innover i vassdragene. De siste årene har ikke-hekkende mellomskarv – ungskarv opp til 3–4 års alder – blitt å se hele sommeren i innlandet. Den påtreffes rundt om i fjellvann, så vel som de store innsjøene og mindre skogsvann i lavlandet i Sør-Norge. Denne krabaten er ingen ren kystfugl, men er ennå ikke påvist hekkende i innlandet i Norge. Der er den bare på næringstrekk.

På høsten har det nå i noen år samlet seg hundrevis av skarv i nedre del av Gudbrandsdalslågen ved Lillehammer. På høsten kommer hekkeskarven fra kysten med sine årsunger for å holde etegilde på den store biomassen av gytefisk som kommer opp i Lågen fra Mjøsa. Særlig lagesild og sik, som kommer i store mengder sammen med storørreten fra Mjøsa.

Utvidet jakttid ser ikke ut til å redusere antallet skarv. Dessuten sier både Fylkesmannen og Miljødirektoratet blankt nei til jakt der lagesilda og siken gyter. Det vil si den korte strekningen nedenfor tunnelutløpet til Hunderfossen kraftstasjon og ned til Mjøsa. 

Nei til jakt på skarven, fordi mjøsfiskens gyteområde – hvor armadaen av skarv samles – er et naturreservat. Formålet med reservatet er fredning av fugl. Derfor blir den største ansamling av mellomskarv i innlandet i Sør-Norge fredet nettopp her i Mjøsfisken største barnekammer – på tross av at det er midt i jakttiden for skarven.

Merkelig nok er ikke mellomskarven svartelistet, dvs. på lista over uønskede arter i Norge. Forvaltningen (Artsdatabanken) har for øvrig av en eller annen grunn valgt seg et mindre stigmatiserende ord på denne lista. Nå heter den fremmedartslista. På denne lista finner en bl.a. en fugl som stammer fra samme verdensdel som mellomskarven. Det er mandarinanda. Både anda og mellomskarven har sin evolusjonsopprinnelse og hovedutbredelse i Asia. Mellomskarven – som er en egen underart av arten storskarv – har det vitenskapelig og latinske underartsnavnet ”sinensis”. Hvilket betyr kinesisk.

Det naturlig navnet på denne skarven burde vært kinesisk storskarv eller kort og greit kinaskarv.  

Mandarinanda er kategorisert på fremmedartslista som en såkalt dørterskelart. Det vil si den er på terskelen til å etablere seg med hekking i Norge. Den terskelen har mellomskarven for lengst smøget seg over – og vel så det. Forvaltningen operer på fremmedartslista med noe den kaller risikokategori. Minken står oppført med ”SE – svært høy risiko”. Det vil si en kategori som angir i hvor stor grad arten påvirker naturmangfoldet. På mandarinanda er risikokategorien ”NK – Ingen kjent risiko”. Men hvorfor er ikke nykomlingen mellomskarvens risikovurdert? Denne nye fiskepredatoren – som er mer effektiv enn minken – er ikke engang med på fremmedartslista. Det fins til og med en oppsamlingskategori som forvaltningen kaller NR – Ikke vurdert.
Hvorfor er denne kinaskarven holdt utenfor fremmedartslista?

Siden byråkratiet ikke tar grep, må politikerne på banen. 10.–11. oktober holdes det en konferanse om mellomskarven–Skarvekonferansen 2018–på Hunderfossen ved Lillehammer. Konferansen arrangeres av Norsk institutt for naturforskning, og her møter blant annet vitenskapelige foredragsholdere fra EU-land som i flere år enn Norge har hatt mellomskarv–og det i større omfang og med høyere konfliktnivå enn oss.

Konferansen er midt i blinken for våre politiske partier å søke kunnskap. Besøk gjerne også Facebookgruppa ”Mellomskarven i Norge”. 

Denne fremmede fuglen er påfallende underkommunisert i norske medier og tradisjonelle kilder. Derfor må politikerne vise initiativ og interesse og skaffe seg kunnskap om denne fremmede fuglen. Blant de titusener av velgere som praktiserer fritidsfiske, så er det et stadig økende antall som rynker brynene til denne fjærkledde ulven som de siste årene har invadert vår kyst, vann og vassdrag i Sør-Norge.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags