Grotlis innvendinger vitner om noe manglende forståelse

- Lillehammer kommune har arbeidet systematisk med eierstyring og selskapsledelse siden den første eiermeldingen ble behandlet av kommunestyret i 2008, og rullert i 2012,skriver  rådmann Tord Buer Olsen i Lillehammer.

- Lillehammer kommune har arbeidet systematisk med eierstyring og selskapsledelse siden den første eiermeldingen ble behandlet av kommunestyret i 2008, og rullert i 2012,skriver rådmann Tord Buer Olsen i Lillehammer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

debatt  

I sin kommentar i GD fredag 23. november mener politisk redaktør Halvard Grotli at Lillehammer kommune mangler styring – eller i hvert fall det han definerer som styring – på selskap som kommunen eier.

Lillehammer kommune har arbeidet systematisk med eierstyring og selskapsledelse siden den første eiermeldingen ble behandlet av kommunestyret i 2008, og rullert i 2012. Fra 2016 er fokuset utvidet, slik at kommunestyret i det første året etter at de har blitt valgt skal ta stilling til eierpolitikken, som er rammene rundt eierstyringen og forventningene til styrene. Eierpolitikken følges opp av en årlig eiermelding, som blant annet skal inneholde økonomiske nøkkeltall, om hensikten med eierskapet er oppfylt, om det er grunn til å se på andre måter å organisere virksomheten på m.v.

Eierpolitikken, som sist ble utarbeidet og vedtatt av sittende kommunestyre for perioden 2016 til 2019, er basert på KS sin anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som igjen bygger på anbefa­lin­gene fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) sine anbefalinger. Sistnevnte regnes som svært god standard for eierstyring og selskapsledelse i Norge.

Det er flere grunner til at kommunestyrer (og dette kan faktisk ikke delegeres) vedtar å organisere virk­som­het i selskap. Disse er nærmere omtalt i eierpolitikken 2016-2019, men det viktigste er at den eneste måten å lage et økonomisk partnerskap med partnere som ikke er kommuner eller fylkes­kommuner, er å danne et aksjeselskap - og ofte den beste måten selv om de er det. Det er også gode grunner til at kommunestyrer ikke bør organisere oppgaver i aksjeselskap.

Når kommuner (fortsatt ved kommunestyrene) vedtar å la et aksjeselskap ta ansvar for en opp­gave er det aksjeloven som gjelder.

Aksjeloven er en tydelig, men ganske firkantet lov, som har som formål å beskytte eiere og kreditorer. Eierne må enes om et styre, som når det er oppnevnt, har nesten har all makt. Styrets lojalitet skal være mot selskapet, ikke mot den enkelte eier. Dette gjelder også (eventuelle) ansattevalgte styre­medlemmer. Styret skal ikke være en kamparena, men et forum der medlemmene av styret bruker sin kompetanse til det beste for selskapet.

Et av grepene Lillehammer kommune har tatt i selskapsoppfølging og eierstyring, er å utarbeide klare kompetanseprofiler for de styrene der kommunen har innflytelse. Kompetansen som trengs i styrer kan være driftskompetanse inne bransjen, økonomi og finans, juss, generell styrekompetanse, samt i selskap som har offentlige eiere, kompetanse om samfunn og politikk.

I de fleste selskap med offentlige eierinteresser vil det å ha et profesjonelt styre være ensbetydende med å ha medlemmer hvis kompetanse handler om å ha erfaring fra den politiske arena. Samtidig er offentlige habilitetsregler såpass inngripende at det er vanskelig for aktive kommunepolitikere og kommunale toppledere å inneha styreverv. Lillehammer kommune har derfor valgt, i tråd med KS sine anbefalinger, å ha som utgangspunkt at ordfører og rådmann ikke skal ha styreverv, og i størst mulig grad finne kompetanse andre steder.

Å styre offentlige hel- eller deleide aksjeselskap er en utfordring. Det skal være godt begrunnet å velge og overlate oppgaver til et selskap framfor vanlig kommunal kontroll. Men når valget først er tatt vitner innvendingene fra Grotli om en noe manglende forståelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags