Innlandet har og kan skog

Av
DEL

debatt 

I drøye to måneder har fylkesmannen fartet Innlandet på kryss og tvers for å besøke alle de 48 kommunene våre (kun en håndfull gjenstår). Kjøreturer gjennom milevis av skogsområder er bevis på at vi har enorme rikdommer på rot. I møte med lokalpolitikere har omkvedet vært at «Innlandet ligger ikke i oljeskyggen, men i skog- og matsola! Sammen må vi sørge for at Innlandet ikke blir en transportkorridor mellom Viken og Trøndelag, men et sted der det skapes, foredles og eksporteres.»

Skogen har vært tema på mange av møtene med kommunene. I Solør var det en som sa «Jeg sover dårlig når jeg hører tømmertogene dundre forbi om natta; på veg til Sverige». I Sør-Aurdal var de opptatt av treklynga si, i Kongsvinger var «Godspakke Innlandet» tema, og i Løten var de helt konkrete på hva som må til for at vi skal få til mer foredling her; kompetanse og kapital!

Fylkesmannen, sammen med kommunene, er skogbruksmyndighet og skal følge opp nasjonal skogpolitikk og gi tilbakemelding på hvordan den virker. Innlandsskogbruket skal være sentralt i utformingen av den framtidige nasjonale skogpolitikken, og statsminister Erna Solberg valgte å brukte tid på å åpne Huntons nye produksjonsanlegg for trefiberisolasjon på Gjøvik nylig. Samme dag valgte regjeringen Moelven som arena da strategien "Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling" ble lagt fram av Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad. Sagt i en overskrift: Innlandet har skog og kan skog.

Store ressurser gir et solid fundament for videre satsing

40 prosent av landets hogst og verdiskaping i skogbruket skjer i Innlandet.  2.000 sysselsatte iskogbruket gir grunnlag for 8.000 arbeidsplasser og en verdiskaping på fire milliarder kroner.  I tillegg bidrar den årlige tilveksten av skog i Innlandet til binding av 12 millioner tonn CO2, som tilsvarer det årlige utslippet fra 12.000.000 personbiler, fire ganger mer enn antallet personbiler i Norge.  Og skogressursene vokser. Siden 1920 og fram til i dag er ressursen doblet. Tilveksten er i dag 6,5 millioner m3, og ressursen vil fortsette å vokse de neste 40 årene. Dette som en følge av investeringer i skogkultur de første tiårene etter krigen.

Avvirkningen i dag er rekordhøye 4,5 millioner m3. Samtidig har foryngelse av skogen økt, men det er mer å gå på. Skogkultur har prioritet i Innlandsskogbruket, og her ligger det store muligheter for ytterligere vekst. Alt dette gir muligheter for å øke avvirkningen og verdiskapingen samtidig som kulturminner og biomangfold tas vare på. Vern og miljøhensyn må gjennomføres på en slik måte at det ikke legger unødige begrensninger på skogens viktige rolle i det grønne skifte.  Dette vil Fylkesmannen i Innlandet bidra til slik at det blir en vinn-vinn-situasjon, både for skogen og miljøet.

Skogens blodårer

For å utnytte potensialet vi har i skogen må det fortsatt satses på infrastruktur. Dette gjelder fra stubbe til industri – og enten transporten foregår på veg eller bane. Når det gjelder tilgjengelighet til skogområdene, rasjonell drift, og kostnadseffektiv transport er vegnettet avgjørende. For å opprettholde, og helst bedre, konkurransekraften må transportkostnadene ned. Flaskehalsutbedring på både offentlige og private veger er viktig, men vi må ikke stoppe med dette. Næringa og det offentlige må dra i samme retning. Dobbeltspor og strategisk plasserte terminaler langs jernbanenettet er også en viktig del av dette. Gode logistikkløsninger bidrar også til å redusere klimaavtrykket, men må ikke bidra kun for å få tømmer fra Innlandet til utlandet, men også for å bidra til at ferdige produkter fra Innlandet når ut til markedene.


Trekompetanse i verdensklasse

Innlandet er ledende i verden når det gjelder å bygge store konstruksjoner i tre, bl.a. trebruer. Dette er det Moelven Industrier og Statens vegvesen, som henholdsvis produsent og krevende kunde som har bidratt til. Verdens høyeste trebygning rager nå 85,5 meter høy i Brumunddal og muligens blir det ny bru over Mjøsa bygd i tre. Administrasjonsbygget på Evenstad, bygd i massivtre og med treisolasjon, blir omtalt som landets mest miljøvennlige bygg. Et betydelig antall nye trebygg de siste årene har bidratt til at det nå er startet opp produksjon av massivtre i Kongsvinger og i Åmot i Buskerud. Hunton Fiber på Gjøvik er ledende på treisolasjon, og flytter produksjonen tilbake til Innlandet. De fleste byer og tettsteder i Innlandet har nå fjern- eller nærvarme som benytter biobrensel, slik at om lag 25 prosent av den stasjonære energien i Innlandet nå kommer fra skogen.  

Det er sterkt økende etterspørsel etter bærekraftige produkter og løsninger. Og det er spennende forsknings- og utviklingsprosjekter på gang, både nasjonalt og lokalt, når det gjelder å lage nye produkter basert på tømmerstokken.  Gode eksempler på dette er blant annet arbeidet med å utvikle fôrmidler til husdyr og fiskeoppdrett og biodrivstoff basert på trevirke. Innlandet har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i dette. Råvareressursen er der, vi har gunstig beliggenhet i forhold til spennende markeder og vi har nærhet til utdanningsinstitusjoner og sterke FoU miljøer. Heidner-klyngen og Raufossmiljøet er eksempler på Innlandets spisskompetanse.

En kjempejobb er gjort, men vi har mer å gå på. Å bidra til enda mer videreforedling og verdiskaping i skogbruket er viktig og Fylkesmannen vil være en initiativtager og medspiller i dette arbeidet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags