Skog – på høy tid med handling!

INDUSTRI: Sp tar til orde for å etablere ny skogindustri. Den tidligere fabrikken på Tofte er avviklet.

INDUSTRI: Sp tar til orde for å etablere ny skogindustri. Den tidligere fabrikken på Tofte er avviklet. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Det mangler ikke på fine ord for å ta i bruk mer av skogen, utfordringen er å sette handling bak ordene, tørre å samarbeide og bruke store penger om skal vi øke verdiskapinga i skogen.

DEL

LESERINNLEGG
«Det grønne gull»,
«Bioøkonomi», «Det grønne skiftet».

De seinere åra er det brukt mange fine ord om skogen som den framtidige fornybare ressursen som skal bidra til å øke verdiskapinga i skogen i Innlandet.

Utallige rapporter er skrevet og mulighetene er belyst. Det underlige er at vi fremdeles ikke har fått i gang noe nytt, grønt «industrieventyr» som overtager etter olja – vi henger fremdeles etter.

I tillegg til alle sidene som er skrevet er det selvfølgelig gjort en rekke tiltak for å legge til rette for at skogen skal bli mer verdifull. Den rødgrønne regjeringen la til rette for å skifte ut bruer med for lavt akseltrykk og utbedre andre flaskehalser langs veiene.

I tillegg ble for eksempel tømmerterminalen i Kvam satt i gang igjen og tømmer på tog går nå både på Dovrebanen og på Bergensbanen og fra nytt spor hos Follum. Det ble gitt tilskudd til bedre framkommelighet i skogen og satsing på skog i landbruksbudsjettene.

For en representant fra Innlandet føles det litt meningsløst å legge til rette for å rette opp flaskehalser på veiene og tillate tyngre og lenger transport hvis det kun bidrar til at tømmeret går til utlandet og at verdien av skogen ikke økes for skogeieren. Ved eksport får vi ikke til den verdiskapinga vi ønsker for resten av Innlandssamfunnet.

Tømmeret må stoppes og videreforedles i vårt eget distrikt. Sagbrukene er viktige, men også industrien som Moelven og Hunton. Dette er industri som videreforedler store deler av tømmerstokken, men det er dessverre ikke nok.

Borregaard i Sarpsborg tar hele stokken i bruk. På Follum er de i gang med utviklingsprosjekter for å gjøre det samme. Forskningen i Hedmark Kunnskapspark, Høgskolen i Innlandet (Evenstad), NIBIO, Treklyngen på Follum og Energigården på Hadeland, er viktige bidragsytere for at vi skal få realisert flere stopp i Innlandet for tømmerstokkene, og antakelig flere.

Offentlige og private bygg og konstruksjoner må bygges i tre. Vegvesenet har gått foran som et godt eksempel med sine flotte trebruer. I Brummundal skal Buchardt bygge verdens høyeste trebygg. Vi er ganske flinke på å bruke det beste av tømmerstokken, men vi er dårlige på å utnytte det som det er mest av, massevirke eller flis.

Senterpartiet mener det er på høy tid å bruke store midler til ny industrireisning. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter for grønt karbon. Et selskap som skal ha 10 milliarder i innskuddskapital.

Fondet skal bidra til ny industribygging der skognæringa, industri og forskning i samarbeid med offentlige og private kan utvikle ny teknologi og nye muligheter for råstoffet som må gi høyere lønnsomhet enn eksport til utlandet.

I tillegg foreslår vi et trebasert innovasjonsprogram på 25 mill og en ny bioøkonomiordning hos Innovasjon Norge på 40 mill. Forskning økes med 50 mill til NIBIO og det settes av tilsvarende midler til planting, gjødsling og foredling av skog i tillegg til økt satsing på skogsbilveier og kaianlegg.  

Det finnes penger i dette landet dersom vi ønsker å bruke dem. Norsk næringspolitikk har aldri vært næringsnøytral. Vi har bare latt som. Dette fine ordet som betyr at vi politisk ikke skal legge oss opp i hva slags næring det skal satses på, brukes ved jevne mellomrom.

Oljenæringa er bare ett eksempel på at det er brukt store offentlig midler til å satse innenfor områder der vi mener Norge har en spesiell fordel som må utnyttes bedre.

Vi kommer aldri til å bli verdensledende på eksport av tømmer til verden. Ikke er det ønskelig heller. Da må vi gjøre som vi har gjort i innenfor en rekke andre næringer der vi skulle vært utkonkurrert, vi må satse på kompetanse, teknologiutvikling og effektivitet.

Skal vi få til det må det kapital til, men det må også vises villighet fra skogeierne og deres skogeierlag om at de ønsker å arbeide sammen, helst i klynger, for å øke verdiskapinga. Da må vi se både Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold i sammenheng.

Skal vi satse på grønn verdiskaping i Oppland betyr det at vi også må være med på å fremme virksomhet utenfor vårt eget fylke. Det blir likevel økt verdiskaping hos oss siden skogen står her og forhåpentligvis blir mer lønnsom.

Samtidig må vi bidra til å understøtte vår egen industri og våre egne utdanningsinstitusjoner med forskning. Det kan gi mer aktivitet i industrien, ved sagbrukene, på transportårene og i skogen, og dermed også mulighet for ny virksomhet i kjølvannet av de store industrimotorene.

Kun gjennom statlig engasjement, samarbeid i næringskjeden og satsning på forskning, kan vi gjøre de fine ordene om til handling. Det er på høy tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags