"Skogbruket tar hensyn til fuglelivet"

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 

Du har kanskje lagt merke til at det står igjen noen trær på hogstflata i skogen og lurt på hvorfor. Det er ett av en rekke miljøhensyn skogbruket tar. Hogstmaskinførerne setter nemlig alltid igjen noen trær som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig, såkalte livsløpstrær. Årsaken er at enkelte arter trives spesielt godt i gamle og døde trær. For eksempel hakkespetter.

Det er altså ikke slik at hogstmaskinene meier ned alt livet i skogen uten å tenke seg om, slik artikkelen på trykk i GD 27. juni kan gi et inntrykk av. Praktisk talt alt tømmer som hogges i Norge er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Standarden inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle skogen, og den forklarer også hvordan skogbruket skal ta hensyn til fuglelivet.

I hekketiden skal det blant annet ikke skal være forstyrrende skogsdrift nærmere enn 50 til 400 meter fra hekkeplassen for ulike rovfugler og ugler. Dette er viktig for å sikre populasjonen av disse fugleartene i skogen. For de øvrige fugleartene har hogst i hekketiden liten betydning for mengden av artene. De hensynene skogbruket tar ved å sette igjen livsløpstrær, ta vare på kantsoner mot myrer, bekker og vann og unngå flatehogst i edelløvskog og sumpskog er langt viktigere for fuglelivet.

Det er også grunn til å påpeke at dødeligheten blant fugler som følge av hogst i hekketiden er svært liten sammenliknet med dødelighet som skyldes naturlige predatorer, katter og kraftledninger.

En må også huske på at mindre enn 1 promille av skogen blir berørt av hogst i løpet av hekketiden. Stort sett hogges det da i gran- og furuskog, der det er langt færre hekkende fugler enn i løvskogen. En generell stans av hogst i hekketiden (3 måneder), vil dessuten få store konsekvenser for maskinentreprenørene og for muligheten til å forsyne norsk skogindustri med ferskt virke. Det er imidlertid ikke slik at det hogges mer i hekketida enn ellers i året slik det påstås i artikkelen i GD. At innmålingen av tømmer er stor i denne perioden skyldes ikke høy hogst, men at innmålingen og transporten av tømmer fram til industrien blir stor fordi veiene er åpnet etter at det har vært telerestriksjoner på veiene i vårløsningen.

Skogbrukets miljøtiltak er målbare, og de virker. Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk overvåket tilstanden i skogen siden 1919. Den viser at det har blitt flere leveområder som er viktige for sjeldne arter i skogen. For eksempel er mengden døde trær mer enn firedoblet seg. Det har også blitt mer gammel skog, flere grove trær og mer løvskog.

Dette er grunnen til at det ikke er noen hakkespetter på rødlista i Norge lenger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags