Har du det trygt på skolen?

"Alle handlinger og ord som gjør at barn ikke føler seg trygge skal avdekkes, stoppes og forebygges. Skolene har en solid jobb foran seg."

"Alle handlinger og ord som gjør at barn ikke føler seg trygge skal avdekkes, stoppes og forebygges. Skolene har en solid jobb foran seg."

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

debatt

Snart er det skolestart og alle skoler i Norge har fått et nytt regelverk om inkluderende skolemiljø. Samtidig diskuterer mobbeeksperter hva mobbing er. En ny definisjon har blitt introdusert; «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning» (Lund, Helgeland, Kovac 2017).

Forståelsen av mobbing er i utvikling, og når skoler skal avdekke, håndtere og forebygge mobbing er det avgjørende med en felles oppdatert forståelse slik at barn får hjelp. Mobbing har alvorlige konsekvenser for den som blir rammet og det er avgjørende at krenkelsene stoppes tidlig. Mobbenestor Dan Olweus beskriver mobbing som gjentatte krenkelser eller negative handlinger over tid mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Dette er en definisjon som Elevundersøkelsen benytter, og som skoler, elever og foreldre kjenner godt. Et dilemma med denne definisjonen er at flere skoler har tolket ordlyden for strengt noe som har gjort at mobbing ikke har blitt fanget opp. I Novarapporten (2016) «Skolers arbeid med elevens psykososiale miljø» peker Eriksen og Lyng på utfordringer som knyttes til definisjonen. Forskerne fant blant annet at skolers ansatte ofte legger for stor vekt på en skjev maktbalanse når de skal vurdere om noe er mobbing. De fant også oppfatninger om at elever er for «sarte» som kan bidra til å bagatellisere elevens egen opplevelse av å bli krenket. Men med tanke på at det fortsatt er om lag 50.000 barn og unge som gruer seg for å gå på skolen trenger vi en tydelig mobbedefinisjon som ikke stopper de voksne fra å hjelpe.

Mobbing er et komplekst sosialt fenomen som ikke kan forklares ut fra individuelle forutsetninger hos den som mobber eller den som blir utsatt for mobbing, ifølge professor i pedagogikk Ingrid Lund og hennes kolleger. Det har i lang tid vært et for stort fokus på individuelle egenskaper hos de som er involvert i en mobbesituasjon. Mobbefeltet bruker ofte formuleringer som barns aggresjon, behov for makt, intensjonalitet og atferdsvansker når det snakkes om mobbing. I kronikken «Er du sikker på at det er så ille da? Litt erting må en jo tåle» i aftenposten slår de i bordet overfor mobbenestoren Olweus og hevder at vi trenger en ny definisjon av mobbing. I kronikken skriver de at den gamle definisjonen har gjort at voksne glemmer at mobbing kan være sammensatt, og at årsakene til at barn mobber kan være utfordrende å få øye på hvis vi kun retter blikket mot den som mobber og den som er utsatt for mobbing. For å forstå hva som ligger bak barns atferd må vi ha et mer helhetlig fokus, sier mobbeekspertene. Men det er ikke bare definisjonen som påvirker hvordan man skal bygge inkluderende miljøer for barn.

1.august ble opplæringsloven kapittel 9a endret. Den nye loven sier at alle barn skal ha det trygt på skolen og at skoler skal ha nulltoleranse for alle typer krenkelser. Krenkelser er et samlebegrep for negative ord og handlinger som krenker barn og unges verdighet eller integritet. Det kan handle om enkeltstående ytringer eller handlinger, eller gjentatte episoder. Det kan være direkte handlinger som hatytringer (jævla homse), eller mer indirekte krenkelser som baksnakking, utfrysing og ryktespredning. Det handler altså om ord og handlinger som gjør at barn og unge opplever utrygghet, ubehag eller ikke føler seg inkludert i klassen. Det handler ikke om hvor mange ganger barnet har blitt kalt jævla homse. Skolen har plikt til å stoppe alle krenkelser. Da må skoler vite hva en uønsket krenkelse er, hvordan de skal avdekkes og hva de må gjøre for å stoppe krenkelsene. Dette må de fortelle foreldre hvordan de skal håndtere ved skolestart.

Noe av det mest sentrale i lovendringen er skolens aktivitetsplikt. Plikten innebærer at den enkelte voksne på skolen aktivt skal følge med på hva som foregår mellom elever, og mellom de voksne og elever på skolen. Formålet med plikten «å følge med» er å forebygge, og så tidlig som mulig avdekke og stoppe alle krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Hva som oppleves som krenkende ord og handlinger kan være forskjellig fra person til person, det kan avhenge av alder, kjønn, modenhet, sosiale faktorer, kvalitet på samspill og det helhetlige oppvekstmiljøet rundt barnet. Utdanningsdirektoratet peker på at både individuelle og kontekstuelle forklaringer må ses i sammenheng for å forstå hvorfor mobbing oppstår i en klasse eller gruppe av elever. Fra 1. august er det lovstridig å bagatellisere en elevs egen opplevelse av skolemiljøet. Trenger vi da en ny mobbedefinisjon?

Lund og Helgeland hevder at for å forstå hvorfor mobbing skjer og hvordan det kan forebygges bør hovedfokuset rettes mot relasjonene og konteksten barna er en del av, i større grad en barns individuelle forutsetninger. Det kan forklares med et eksempel. For å forstå hvorfor Martin mobber må de voksne vite mer enn navnet på den som mobber, hva han har gjort og hvem han har gjort det mot. Mange skoler har forsøkt å løse et mobbeproblem på den måten uten å lykkes. Martin kan krenke en i klassen fordi han ikke har en trygg relasjon til læreren, fordi han ikke opplever mestring i timene, eller kanskje fordi han selv opplever å bli stengt ute fra venneflokken. Det kan være noe hjemme som er vanskelig. Årsakene kan være sammensatte og vanskelig å få øye på hvis vi kun er opptatt av hva Martin har gjort og hvor hardt vi skal slå ned på handlingen. Den nye definisjonen leder de voksne fra å stille spørsmålet; «Hva er det som er galt med barnet?», til å spørre «Hva er det i omgivelsene rundt barnet som gjør at det går galt?».I lys av nytt regelverk bør kanskje ordet mobbing endres til ordet krenkelser i den nye definisjonen?

Forskerne blir ikke møtt med stor forståelse av Dan Olweus. Den anerkjente mobbeforskeren skriver at det er mange grunner til at en elev kan ha opplevelsen av å ikke høre til i et skolemiljø, uten at barnet er utsatt for mobbing. Han mener at den nye mobbedefinisjonen tåkelegger fenomenet. Det kan ha rett i. Men fra 1. august er det nulltoleranse mot alle krenkelser, uavhengig om det er en enkeltstående episode eller om det er mobbing. Det betyr alle barn skal oppleve å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og føle at de kan medvirke i egen skolehverdag. Alle handlinger og ord som gjør at barn ikke føler seg trygge skal avdekkes, stoppes og forebygges. Skolene har en solid jobb foran seg. Jeg ser frem til å følge hvordan skolene i vårt distrikt løser utfordringen. Det starter med de voksnes holdninger og at alle stiller spørsmålet – har du det trygt på skolen?

Jørgensen Ingrid Grimsmo

Pedagog
Høgskolen i Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags