AAP-kuttene må snus

- Det er ikke nødvendig å kutte i stønadsperioden for å hindre at enkelte blir gående passivt på AAP, som regjeringen er bekymret for, skriver Kaia Paulsen.

- Det er ikke nødvendig å kutte i stønadsperioden for å hindre at enkelte blir gående passivt på AAP, som regjeringen er bekymret for, skriver Kaia Paulsen. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Regjeringen gir skattekutt til de som har mest og velferdskutt til de som har minst. Et eksempel er kuttene i arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 01.01.2018, da stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år, og vilkårene for forlengelse innstrammet.

Antall AAP- mottakere sank med 16 700 fra desember 2017 til desember 2018. 800 personer opplevde at stønaden stoppet da innvilget periode gikk ut, uten at de hadde fått noe nytt vedtak eller noe varsel. Kuttene rammer folk i en sårbar situasjon urettferdig. De går også ut over barn i de berørte familiene. 22. mai demonstrerte folk som er rammet sammen med blant andre Fagforbundet foran Stortinget. Forslag om å styrke AAP-ordningen er dessverre nedstemt. Men presset for å snu urettferdige kutt må fortsette.

I 2018 førte AAP-kuttene til 3 100 flere på sosialhjelp, ifølge beregninger NAV har gjort ut fra foreløpige SSB-tall. Andelen blant nye på uføretrygd som hadde hatt AAP før uføretrygden økte i løpet av fjoråret. Vi vil ikke se flere i jobb ved å presse folk over på sosialhjelp eller uføretrygd. SV mener at nok er nok, og har fremmet forslag for Stortinget om at AAP-perioden skal bli fire år slik den var før innstrammingene, at det skal lages kriterier for forlengelse som gjør at det blir en reell mulighet, og at regjeringen må sette inn krisetiltak for dem som rammes i påvente av at lovendringer kommer på plass.

Regjeringen har hevdet at AAP-innstrammingene skulle føre til en mer målrettet ordning, der de som mottar AAP skulle få en raskere og mer individuelt tilpasset bistand, som skulle føre til at flere kom raskere i jobb. Men når en kutter i stønadsperioden bommer en på målgruppen. Det er ikke realistisk at alle på AAP skal gjennomføre avklaring, behandling og jobbrettede tiltak i løpet av tre år.

AAP erstattet midlertidig uføretrygd, rehabilitering og midlertidig attføring. Dette er ordninger der flere av mottakerne hadde lange løp med både rehabilitering og attføring i forsøk på å komme i jobb. En må ha minst 50 % redusert arbeidsevne for å få AAP.

Innstrammingene i AAP rammer personer som har helserelaterte hindringer for å komme i jobb, og som trenger tid før arbeidsevnen er avklart eller har fått jobb. Det er heller ikke nødvendig å kutte i stønadsperioden for å hindre at enkelte blir gående passivt på AAP, som regjeringen er bekymret for. Det er en individuell vurdering hvor lenge du kan gå på AAP. AAP kan stoppes hvis du er klar for jobb eller ikke oppfyller aktivitetsplikten.

I mange tilfeller gjør veileder ved NAV-kontoret en faglig vurdering om at det er riktig å forlenge AAP-perioden. Så blir forlengelse avslått av NAV arbeid og ytelser på grunn av de nye reglene. NAV lokal bør få myndighet til både å veilede og følge opp, og fatte vedta om AAP. I revidert statsbudsjett satte regjeringen inn 15 millioner for å ta unna økt saksbehandlings-mengde på grunn av AAP-kuttene. Det er midler som burde gå til veiledning, oppfølging og tiltak, ikke saksbehandling. Heller enn å kutte overfor AAP-mottakere burde regjeringen ha startet med å styrke NAVs ressurser til arbeidet som skjer sammen med hver enkelt bruker. Det gjøres mye faglig godt og kunnskapsbasert arbeid i NAV. Veilederne ved NAV lokal må få tillit og muligheter til å utøve godt faglig arbeid.

Kommunene fikk omtrent 170 millioner i økte sosialhjelpsutgifter i 2018 på grunn av AAP-kuttene (ikke justert for prisvekst). I revidert statsbudsjett ga regjeringen kommunene bare litt over halvparten, 90 millioner, for å dekke utgiftsøkningen. Presset for å få snudd innstrammingen i AAP skal fortsette, og det kan gjerne komme fra kommunene, hvor vi ser konsekvensene av at regjeringen kuttet i AAP.

Kaia B. Paulsen

Leder og listekandidat

Lillehammer SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags