Diskusjonen er sporet av, og vi er på ville veier

Av
DEL

leserinnlegg
Det er når vi blir så tekniske at selv ekspertene må klø seg i hodet for å forstå argumentasjonen vår at vi virkelig er på ville veier.

De siste dagene, for ikke å si ukene har det pågått en diskusjon mellom politikere og andre debattanter om hvordan vi skal regne gjeldsøkningen i Lillehammer kommune. Noen vil summere alle rente- og avdragskostnadene år for år og kalle det for gjeldsøkning. Mens andre mener at det er den faktiske økningen i gjelden på grunn av nyinvesteringer som er gjeldsøkningen. I utgangspunktet en uvesentlig diskusjon som bør høre til i klasserommet for 1.-årsstudentene i BI.

Gjennom denne diskusjonen har vi gått fullstendig bort ifra de virkelige utfordringene vi har. Vi bruker nå spalteplassen i avisa for å diskutere millioner når problemet vårt er milliarder. Vi har i denne diskusjonen blitt så tekniske at folk sliter med å henge med. En direkte konsekvens av det er at fokuset har gått bort ifra hovedutfordringen vår, nemlig gjeldssituasjonen. Det vi bør diskutere er hvordan vi skal komme oss ut av den. Det er løsninger vi trenger, ikke en diskusjon om beregningsmetoder.

Det er helt riktig at Lillehammer kommune har nå en gjeldsbyrde som har gitt oss grunn til å være bekymret. Den store gjelda skyldes hovedsakelig nødvendige investeringer innen skole og omsorg, som for eksempel i ny Nordre Ål skole og Gartnerhagen. En del av investeringene vil også gi oss framtidige besparelser i driftsutgifter da nye bygninger er rimeligere å drifte og er mer energieffektive. Men gjelda må fortsatt betales og diskusjonen bør dreie seg om hvordan vi skal løse denne utfordringen.

Løsningen er å prioritere hardere de kommende årene. Grunnleggende velferdstjenester innen helse, skole og omsorg må prioriteres og investeringstakten må ned. Vedlikehold av bygninger må prioriteres. Manglende bruk av penger til vedlikehold er en av årsakene til at det blir behov for å gjennomføre nyinvesteringer. Derfor må vi ikke bli så blinde av gjeldssituasjonen at vi sparer oss til fant. Det har vi ikke råd til. Manglende vedlikehold i dag vil gi oss store investeringsutgifter i framtiden. Denne sammenhengen er vi nødt til å forstå. Det er billigere å vedlikeholde eksiterende bygninger enn å investere i nye.

Vi går nå inn i et valgår og det er viktig at politikerne ikke går i «valgkampfella» og lover bort ting som vi ikke har råd til. Lillehammer Høyre har vært blant de mest kritiske stemmene i kommunen når det gjelder gjeldssituasjonen. Da er det underlig at de går til valg på å bruke hundrevis av millioner til å bygge nye veger i naturområder og bygge nytt stupetårn i Lillehammer. Mulig Høyre i Lillehammer ikke har et godt samarbeid med sine partikamerater i Hamar, men har de planer om å bygge et stupetårn er det lurt å ta en tur til Hamar for å se hva et stupetårn koster. Fordi vi har ikke råd til å gjøre et økonomisk stup i kommunen.

I et valgår er det vanlig at politikere bruker både tid og spalteplass til å markere skille mellom partiene. Uten velgernes velsignelse på valgdagen blir det ingen feiring på valgnatta. Men de samme velgerne fortjener et ærlig svar på hvordan de ulike partiene vil løse problemene. Lillehammers ve og vel bør være en større prioritering for lokalpolitikerne i kommunen enn valgresultatet. Og da må vi besinne oss og ikke love bort mer enn det som er realistisk. Løsningen er å prioritere tøffere der primærtjenester innen skole, helse og omsorg settes først og investeringstakten reduseres. Bygging av veger og stupetårn har vi ikke råd til.

Mizanur Rahaman

Gruppeleder (SV)

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags