Integrering, krevende men mulig

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

debattLandet har fått en ny integreringsminister, det tenner et håp om at vi får en minister som faktisk bryr seg om integrering. 

Det er verken en umulig eller uoverkommelig oppgave å integrere innvandrere og flyktninger. Men det krever ledere som viser veg, faktiske politiske tiltak, og ikke minst en vilje og ønske om å inkludere. 

I den nye regjeringsplattformen er integrering ett av seks hovedområder, uten at det kommer nesten noen nye tiltak eller satsinger. Det er få områder hvor ordene har vært så harde og debatten har vært så intens, men det likevel har skjedd så lite av faktiske tiltak og satsinger. 

Det er ikke fordi vi ikke har prøvd. Der SV har foreslått mer språkopplæring fra dag én, har regjeringen gjennomført kutt. Vi fremmet forslag om å differensiere introduksjonsordningen slik at de som trenger lengre løp får det, men Frp ville utrede mer.

I regjeringserklæringen står det at de nå skal "styrkeordninger som Jobbsjansen". Likevel klarte ikke regjeringen en gang å bruke opp pengene som var satt av til Jobbsjansen i budsjettet for 2017. I tillegg fjernet de retten til slik hjelp for kvinner som sliter så mye at de må få sosialhjelp, kanskje de som trenger det mest av alle.

Koranskoler i utlandet har vært et problem som har vært kjent lenge. Opposisjonen har etterlyst tiltak, men selv etter avsløringene i NRK om behandlingen barn har blitt utsatt for og at Listhaug kalte inn til et "hastemøte" så har det likevel ikke skjedd noe. 

Ingen på Stortinget er imot en bedre integreringspolitikk, mer språkopplæring eller aktivitetskrav for å lære norsk. Men det har skortet på muligheter for opplæring for dem som vil lære seg norsk. Det har blitt kuttet i barnehagetilbud i innvandringstette områder som var en suksess for integrering. Kontantstøtta har blitt beholdt, selv om vi vet at den virker mot integrering. Regjeringen har vært raske til å omtale flyktninger som et problem, men når det gode tiltakene for integrering skal finansieres så har det skjedd lite.  

Å skape et godt samfunn er ikke enkelt. Problemer med integrering skal ikke feies under teppe, men fullstendig svartmaling løser heller ingenting. God integrering handler om mer enn å lære seg norsk, og få seg en jobb. Det handler også om verdier, felles forståelse, nabolag og ansvar for fellesskapet.

Derfor må vi også våge å snakke om rasisme i samfunnet og på arbeidsmarkedet. Det trengs tiltak mot sosial kontroll og gammeldagse kjønnsroller slik at alle kan leve frie uten å være redde. Vi må sikre at det er en fellesskole der alle får en mulighet og hører til. Vi trenger en integreringsdugnad. Og der må følge med penger til å gjennomføre og politisk vilje som sier: dette klarer vi.


Jeg foreslår at vi starter med følgende tiltak: 

– Mer ressurser til norskopplæring på mottak, men også til arbeidsinnvandrere.

– Endre introduksjonsordningen slik at den blir individrettet.

– La flere få fullføre utdanning på introduksjonsordningen og ikke bruke penger på tiltak som ikke virker og som ingen arbeidsgiver legger vekt på.

– Sett av mer penger til Jobbsjansen, endre kriteriene slik at også kvinner på sosial hjelp kan få delta.

– Følg opp Stortingets vedtak om å frata statsstøtte fra trossamfunn som driver med sosial kontroll.

– Gjøre alle asylmottak til integreringsmottak, og ikke legg ned asylmottak som har gode resultater for integrering.

– Fjern kontantstøtten.

– Mer penger til områdesatsing, og gjeninnfør gratis halvdagsplass til barn som bor i disse områdene. 

Karin Andersen

Stortingsrepr. (SV), Hedmark,
Leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags