Mennesker foran markeder i helse og omsorg

Av
DEL

leserinnlegg
I en situasjon med økonomiske utfordringer er det viktig at våre felles, kommunale midler går til å gi gode tjenester i helse og omsorg, ikke til utbytte for eiere av kommersielle selskap. En tillitsreform, ikke anbudsbyråkrati og kontroll, skal gi utvikling i tjenester som skapes i møte mellom mennesker.

Noen vil konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester for å få rimeligere tjenester i Lillehammer kommune. De argumenterer for at private kan gi minst like gode tjenester til lavere pris enn det offentlige. Her er det viktig å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Kommersielle aktører kjennetegnes ved at eierne tar ut utbytte. En bør spørre seg hvor eierne skal spare, hvis det ikke er på kvalitet. En stor del av utgiftene i helse og omsorg går til de ansattes lønn og pensjon. Derfor er de ansatte utsatt når private eiere vil sikre seg utbytte. Det er ikke rettferdig at velferdsheltene innen helse og omsorg skal betale for innsparinger for at eiere skal kunne ta ut utbytte.

Konkurranse er verken nødvendig eller hensiktsmessig for å få til nødvendig utvikling av helse- og omsorgstjenester. Kontrakter inngås for en begrenset periode. Det skaper uforutsigbarhet for brukere og ansatte. Uforutsigbarhet er et dårlig utgangspunkt for kvalitet i tjenester som blir skapt i møter mellom mennesker. Eiere vil ha lite igjen for å satse langsiktig, for eksempel på vedlikehold og kompetanseheving for ansatte.

Anbudsprosessen er en annen grunn til at konkurranseutsetting ikke er noen god løsning. Å gjennomføre en konkurranse krever ressurser som burde gå til å utføre tjenester. Kvalitet i helse- og omsorgstjenester handler om den opplevelsen de som får hjelp har av møtet med den som gir hjelp og av hjelpen som gis. Når kommunen skal formulere krav til kvalitet i konkurransegrunnlaget, må det i beste fall bli komplisert. Kommunens ressurser bør gå til å utvikle kvalitet i tjenesten framfor å gjennomføre konkurranser.

God kvalitet i helse- og omsorgstjenester krever etikk, holdninger og fagkunnskap. Konkurranse og ytre motivasjon er ikke det beste middelet for å ivareta dette. Det handler om godt lederskap, å gi gode rammebetingelser, og å involvere de ansatte og satse på deres kompetanse. Målstyring og kontroll når ikke fram til møtet mellom den enkelte bruker og ansatt. Det finnes etter hvert eksempler, ikke minst fra København, på at politikere har erstattet detaljerte styringsmål med ansvar og tillit til hver enkelt ansatt. All dokumentasjon og rapportering verken kan eller bør avskaffes. Men det trengs en tillitsreform hvor ansatte trekkes med for å finne best mulig måter å organisere tjenestene på, og de bruker tid på møte med mennesker framfor unødvendig tid på byråkrati. Arbeidet med en tillitsreform skal derfor bli en prioritert oppgave i neste kommunestyreperiode.

Konkurranseutsetting er ikke løsningen på utfordringene innen helse og omsorg i Lillehammer kommune. I stedet bør kommunen prioritere en tillitsreform med fokus på å løfte fram de ansattes kompetanse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags