Jeg ser at ukens gjest, stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, sier at Ap har lagt fram sitt alternative budsjett for 2019, og at det er et budsjett for folk flest. Det er jo litt merkelig, dette begrepet, folk flest. Hvem er det?

Når man i dag ser på de store forskjellene det er imellom det våre folkevalgte har karet til seg, og det Kari og Ola må slite for, så harmonerer ikke det at Aasrud vil være med i klubben hun kaller folk flest.

Ta pensjon, en vanlig arbeider, enten man er ansatt i det offentlige eller i det private, bør helst ha 40 år i fullt arbeid for å oppnå full alderspensjon En stortingsrepresentant, ja det holder det med 12 år, eller 3 perioder. Hva er grunnen til det?

Så til lønnen, dette er fra en offentlig statistikk: I 2016 var gjennomsnittlig månedslønn henholdsvis 46.500 kroner i staten og 39.500 kroner i kommuner og fylkeskommuner. Mens en stortingsrepresentant fikk: Stortingsrepresentantene har en basislønn på 836 579, (69 964.- pr. md..). I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodtgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.

For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. 

Vær så snill, gi meg ett, kun ett argument som et svar på hvorfor en stortingsrepresentant er dobbelt så mye verdt enn en lærer, en sykepleier, en bilmekaniker, bonde, fisker, snekker osv.

Les også: Et budsjett for vanlige folk