Regjeringen har denne uken lagt fram statsbudsjettet for 2019. Der ser vi at kommunenes økonomiske resultater jevnt over er svært gode.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer med monoton svartmaling av situasjonen. Deres retorikk skulle tyde på at kommunene er sultefôret. Faktum er at kommunesektoren i 2016 og 2017 har hatt sine beste år på over ti år.

En kombinasjon av solide rammeoverføringer, god styring i kommunene og høy skatteinngang gjør at vi aldri før har hatt så få kommuner i ROBEK (registeret over kommuner i økonomisk ubalanse.) Hovedbildet er altså at regjeringen setter kommunene i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne sine. I hvilken grad kommunene evner dette, avhenger også av den politiske styringen i den enkelte kommune. Vi har kommunevalg til høsten – og kanskje er det på tide med et skifte i mange av kommunene i vårt fylke. Nytenkning er viktig i en tid der mye er i endring.

I statsbudsjettet legges det opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner. Høyre er garantisten for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som sørger for at kommunene er i stand til å utføre de oppgavene de skal.

Kommunenes frie inntekter bør brukes til å tilby innbyggerne gode tjenester. Derfor gir vi blant annet 200 millioner kroner som skal gå til et bedre tilbud for rusavhengige. Vi arbeider for at alle mennesker skal få mulighet til å leve det livet de selv ønsker.

Vi sikrer også 200 millioner kroner som skal brukes på tidlig innsats i skolen. Vi vet at innsatsen som gjøres tidlig i skoleløpet, er helt avgjørende for at elevene ikke skal falle bak og slite med å komme seg gjennom skolen.

Selv om kommunene våre har gode rammevilkår som skal gi innbyggerne gode tjenester, vet vi at det er et stort potensial for å løse oppgavene mer effektivt.

Det er for eksempel slik at dersom alle kommunene klarte å få like mye tjenester ut av skattekronene som den mest effektive kommunen, så hadde vi kunnet frigjøre 30 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet i alle kommunene.

Dette er selvsagt en teoretisk tilnærming. Men det viser likevel at det er et stort effektiviseringspotensial dersom en er villig til å legge kortene på nytt. Vi vet at vi går mot en tid der presset på kommuneøkonomien blir sterkere med en aldrende befolkning.

Da er det viktig at vi lærer av de kommunene som får best tjenester ut av hver skattekrone. Ikke minst gjelder dette i Innlandet der andelen eldre ventes å øke kraftig i årene som kommer.