LESERINNLEGG Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forskjellen mellom partiene i Norge er ikke så liten som noen tror eller vil ha det til, og forskjellen mellom partiene – og særlig regjeringsalternativene – øker, akkurat som forskjellene mellom folk blir større. Samtidig svekkes vårt felles velferdstilbud og mulighetene til å ta hele landet i bruk. Det blå forslaget til statsbudsjettet for 2019 representerer nye skritt i feil retning.
Sykehusbudsjettet er ille. I Sykehuset Innlandet har det allerede vært krisemøte i styret og sengeposter må legges ned. De som skal behandle pasientene får det enda travlere. Arbeiderpartiet foreslår 1650 millioner mer enn regjeringen til sykehusene i 2019, slik at vi holder løftet om tre milliarder kroner ekstra til pasientbehandling pr. år. Samtidig reduserer regjeringen formuesskatten, og de med god råd får enda bedre mulighet til å kjøpe seg blant annet helsetjenester. Det gjøres for lite for å løse fastlegekrisa.
Kommuneøkonomien står i beste fall på stedet hvil, og regjeringen sender stadig mer av regninga for de mest ressurskrevende brukerne over til kommunene. Om det blir en bedre eldreomsorg eller skole er det ikke på grunn av, men på tross av regjeringens politikk. Fylkeskommuner slås sammen med tvang samtidig som de får mindre penger, og hvert år kuttes det i midlene til regionalt utviklingsarbeid. Med det foreslåtte 2019-budsjettet mister Innlandet over 35 millioner kroner som fylkeskommunene har brukt på Innovasjon Norge, prosjekter i regionene, kommunale næringsfond, stedsutvikling og reiselivssatsing. Regionale forskningsfond kuttes også. Ap vil plusse på kommunesektorens frie inntekter med 3–4 milliarder.
Resten av spalteplassen i dag vil jeg bruke på regjeringens svært skuffende holdning til bredbånd i distriktene. Tilgang til et godt bredbåndstilbud er avgjørende for et områdes attraktivitet, både med hensyn til å bo og drive virksomhet. Det kreves at hver enkelt av oss skal bli mer selvhjulpne gjennom løsninger på internett – mens folk i både bygd og by må få ta del i velferdsteknologien. Ungene skal løse oppgaver digitalt, mange av dem som har muligheten ønsker å kunne jobbe hjemmefra enkelte ganger, virksomheter skal betjene kundene sine og nyttiggjøre seg nye løsninger på nett – og vi ønsker alle å ta del i underholdningstilbudene som finnes.
58 prosent av befolkningen i Oppland har nå et tilbud om fiberbredbånd. Det har skjedd en stor fiberutbygging de siste årene, men først og fremst i tettbebyggelsen. Kommuner og fylkeskommunen har økt sin oppmerksomhet og ressursinnsats for å stimulere til økt utbygging. I år bruker de – med en halvpart hver – vel 66 millioner kroner. Lokale energiselskaper og dugnadsinnsats gir også betydelige bidrag til den positive utviklingen. Oppgaven med å etablere et fibertilbud i tettbebyggelsen i vårt fylke er kommet langt.
Det er utbyggingen til de 42 prosentene som gjenstår som blir krevende, og særlig når regjeringen svikter fullstendig. I år bidrar staten bare med 6,4 millioner i Oppland. Nå foreslår de til overmål å redusere de statlige tilskuddene med en tredjedel, til om lag 100 millioner kroner på landsbasis i 2019. En hån, kalte han det, en ordfører som tok kontakt med meg. Til sammenligning gikk Arbeiderpartiet i årets budsjett inn for 500 millioner.
I spredtbygde områder er byggekostnaden i snitt dobbelt så høye som i tettbebygde strøk, og ingen tror vel at bredbåndsoperatørene bygger ut her uten offentlig støtte. Regjeringen har ikke forstått utfordringen, eller så bryr de seg ikke om hva som skjer på bygda.
Vi er ikke på vei mot, men har allerede et digitalt klasseskille.
Arbeiderpartiet vil ha mindre forskjeller og sterke fellesskap, mer rettferdighet. Gode helsetilbud, god omsorg og skole – og godt datanett for alle, er eksempler på oppgaver vi åpenbart løser best sammen. Mye står på spill i høst. Det skal gjøres viktige veivalg om hva slags Norge vi skal ha.