Tillit – velferdssamfunnets viktigste grunnpilar

TILLIT: Dronning Sonja på talerstol i 2017 for «Utdanning for likestilling og integrering» som sammenfatter det Olemic Thommessen understreker i sin tekst; ikke for store forskjeller, likestilling og en bred offentlig debatt.

TILLIT: Dronning Sonja på talerstol i 2017 for «Utdanning for likestilling og integrering» som sammenfatter det Olemic Thommessen understreker i sin tekst; ikke for store forskjeller, likestilling og en bred offentlig debatt. Foto:

Av
DEL

Dagens gjest
I sin nylig fremlagte perspektivmelding lar NHO tillit som samfunnsverdi, spille en sentral rolle. Meldingen gir analyser og scenarier for hva som skal til for å videreutvikle velferdssamfunnet i vårt land.

Mye av meldingen bygger på kjent stoff som blant annet også er behandlet i regjeringens perspektivmelding. Jeg tenker da eksempelvis på den demografiske, og teknologiske, utviklingen vi er inne i.

Men NHO løfter også særskilt fram det store konkurransefortrinnet vi har gjennom det faktum at Norge er det samfunnet i verden der tilliten er størst mellom enkeltmennesker, samfunnsaktører generelt og de som styrer landet politisk.

NHOs utgangspunkt er den rent økonomiske virkningen av dette. For egen del vil jeg også understreke at høy tillit også gir det beste utgangspunktet for å skape et samfunn med høy livskvalitet, trygghet og plass til alle.

Dessverre ser vi utviklingstrekk i mange land som setter beskyttelsesmekanismer og motstand mot omstilling, over viktigheten av deltakelse og inkludering. President Trumps handelspolitikk, Brexit og beskyttelsesorienterte nasjonalistiske bevegelser er dårlig nytt for små nasjoner som Norge.

La oss håpe at slike retninger ikke vinner fram, og at Norge kan spille en konstruktiv rolle for et sterkere internasjonalt samarbeid. Ivaretakelsen av EØS-avtalen, og styrket innflytelse i våre nærområder, er her viktig.

NHO peker på at «Høy tillit reduserer behovet for regler og kontrollrutiner, forenkler forhandlinger og letter omstillinger. Det er lettere å få gjennomslag hos ansatte for forbedringer i produksjonsprosesser eller ny kurs for bedriften, når de føler seg trygge på at dette også vil gagne dem». Videre pekes det på at politisk besluttede omstillinger faller enklere, at befolkningen følger lover og regler og at viljen til å betale skatt er høy.

De fleste av oss vil være enige i dette. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi viderefører tillitssamfunnet inn i en ny tid. Tillit er en skjør konstruksjon. Lett å bryte ned, men vanskelig å bygge opp.

Tillit handler om at vi forstår samfunnsdebatten, føler oss trygge, og at omgivelsene vil oss vel. Her spiller mange forhold inn – her velger jeg å trekke fram tre, nokså forskjellige, perspektiver jeg mener er viktige:

For det første må det være viktig å bidra til at forskjellene i samfunnet ikke blir for store. I betydelig grad handler dette om å skaffe arbeid til flest mulig. I vårt samfunn er for mange utenfor jobb. Vi må sørge for flere gjennomfører utdanningen, at veien fra flyktning til arbeidstaker blir kortere og at vi får et bedre tilpasset arbeidsliv for dem som i dag ikke kan fylle en jobb 100 prosent.

Regjeringens satsing på skole og arbeidslinjen i arbeidslivspolitikken peker i riktig retning. Selv jobber jeg for tiden med integreringspolitikken i forbindelse med regjeringens strategiplan som kommer ved juletider. Her er nettopp kortere vei til arbeid målet.

For det andre mener jeg likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet er svært viktig også i et tillitsperspektiv. Siden 1972 har andelen sysselsatte kvinner i arbeidsfør alder steget fra 44 til 67 prosent.

Det er bra, og kvinnekampen er på mange måter vunnet. Likevel er det en vei å gå før vi er i mål. En ting er at landet ledes av et kvinnetriumverat, en annen sak er eksempelvis at andelen kvinner i ledende stillinger i offentlige og private bedrifter er for liten, mao.: vi har fortsatt mye å gjøre.

For det tredje vil jeg nevne viktigheten av en god og bred offentlig debatt. De politiske partiene bærer selvsagt her et stort ansvar. Polarisering og populistisk tilnærming bidrar ikke til økt tillit.

Men det er også medienes ansvar å bidra til en opplyst offentlig samtale som involverer og gir tillit gjennom å være kvalifisert. Generalistjournalistikken, kommersielt press i redaksjonene og den teknologiske utviklingen utfordrer dette.

Takk fil NHO som løfter tillitsperspektivet fram. Det gir et godt utgangspunkt for den helhetlige debatten vi trenger fremover.

Olemic Thommessen

Stortingsrepr. (H), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags